De ukrainske flyktningene har blitt godt ivaretatt både på flyktningmottak og når de ble bosatt i en av landets kommuner. Mange har følt seg velkomne i sitt nye lokalmiljø, og er fornøyde med hvordan barna har blitt tatt imot i barnehage og skole.
Det viser en fersk rapport fra By- og regionsforskningsinstituttet NIBR, laget på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Her har 1600 ukrainske flyktninger svart på spørsmål om hvordan det har vært å komme til Norge.
Stadig flere ut i jobb
Flyktningene mener at norskopplæringen de har fått i offentlig regi har høy kvalitet, men skulle ønske det var mer av den. Mange sier at språket er nøkkelen til arbeidslivet, og syv av ti fortsetter derfor å lære seg norsk i privat regi.
– Vi ser at stadig flere ukrainere kommer ut i arbeid, tar aktivt del i sine nabolag og er opptatt av å lære seg norsk. Her gjør mange kommuner en god jobb med å tilrettelegge for flyktningene, slik at de raskt kan bidra i samfunnet, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Fungerende direktør Halwan Ibrahim i IMDi vil også berømme kommunene for arbeidet som er gjort.
– De har tatt imot nesten 90 000 ukrainske flyktninger de tre siste årene. Den innsatsen og kompetansen vil fortsatt være viktig framover, sier Ibrahim.
Færre vil tilbake til Ukraina
Svært få av ukrainerne som har svart på undersøkelsen tror på noen snarlig fred i hjemlandet. Flere forventer at krigen vil vare i minst tre år til.
Samtidig vil flere bli her i landet på permanent basis. Nesten halvparten ønsker ikke å returnere til Ukraina så snart krigen er over – en klar økning fra 19 prosent i 2022.
Det forteller den ferske NIBR-rapporten, som er den tredje i sitt slag siden 2022.
– Det er nyttig å følge utviklingen og få stadig oppdatert kunnskap om flyktningene. Denne informasjonen er viktig for forvaltningen, kommunene, politikere og andre som jobber med tiltak for å styrke integreringen, sier Ibrahim.
