– Regjeringen har en ambisjon om å komme i gang med bygging av 130 000 nye boliger innen 2030. Da trenger vi å finne ut hvor flaskehalsene og tidstyvene er. Denne rapporten hjelper oss med det, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng.
På oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet har Asplan Viak, i samarbeid med By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved Oslo Met og Universitet i Bergen, kartlagt tidsbruken i boligprosjekter. Rapporten gir svar på hvorfor saksbehandlingstiden øker og kommer med forslag til tiltak for å redusere saksbehandlingstiden.
Saksbehandlingstiden øker
Rapporten baserer seg på statistiske analyser, casestudier og intervjuer med sentrale aktører. Den viser hva som øker tidsbruken i reguleringsplaner og gjennomgår hva utbyggere og kommuner mener kan gjøres for å få raskere prosesser.
– Vi skal nå invitere storbyene og byggenæringen til et krafttak for økt boligbygging. For at de skal lykkes med det, trenger vi raskere behandling av reguleringsplaner, sier Stenseng.
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, fra oppstart av reguleringsplan til kommunen fatter vedtak, har økt fra 577 dager i 2016 til 890 dager i 2023, viser KOSTRA-statistikk. Kommunenes saksbehandlingstid påvirkes av blant annet befolkningsstørrelse og vekst. Statistikken viser også at det er utbyggers andel av tidsbruken som øker mest.
Årsakene til økt tidsbruk handler mye om at planleggerne skal håndtere mer komplekse problemstillinger enn før og at interessekonflikter bidrar til flere innsigelser og klager. Kommuner med høy befolkningsvekst og fortetting opplever større utfordringer. Utbyggerne opplever det blant annet som krevende at overordnede planer er for detaljerte og at informasjon om kostnader til infrastruktur blir kjent sent i prosessen.