Tallene kommer fra Redningsselskapet og Sjøfartsdirektoratet. I en sommerundersøkelse Norstat har gjort for Frende Forsikring sier to av fem nordmenn at de slurver med vest. Verst er menn – bare halvparten sier de tar livredderen på hver gang de er i båt.
På landsbasis er det 75 prosent som ikke brukte redningsvest i fjor. Tallene viser også at 59 prosent i Agder bruker redningsvest, noe som vil si at innbyggerne i fylket er flinke til å ta i bruk redningsvest.
– Tallene er skremmende. Mange av drukningsulykkene i Norge skjer dessverre i situasjoner folk ikke regner som farlige, ofte i enkle, hverdagslige overganger, sier rådgivende lege i Frende, Helge Skjerven.
Påbudt i fritidsbåter under åtte meter
Siden 2014 har det vært påbudt å bruke flyteutstyr, som redningsvest eller flytevest, i fritidsbåter under åtte meter når båten er i fart og du oppholder deg utendørs. Med «fart» menes at båten ikke er fortøyd eller ankret. «Utendørs» er definert som utenfor fast, lukket overbygning – kalesje gjelder ikke.
– Jeg ser ingen grunn til å ikke bruke vest i en åpen fritidsbåt, uansett størrelse. Det redder liv, sier Skjerven.
– Som å ta av bilbeltet før bilen har stoppet
Mer enn hver tredje drukningsulykke med fritidsbåt i 2024 skjedde etter fall mellom båt og brygge, viser tall fra Redningsselskapet. Da har mange ikke fått den på, eller allerede har tatt den av. Det er en feilvurdering som kan få fatale konsekvenser.
– Det er nettopp i overgangen mellom båt og brygge at flest mister balansen, og da har mange allerede tatt av vesten. Det er som å ta av bilbeltet før bilen har stoppet, forteller Tanja Krangnes, fagsjef for drukningsforebygging i Redningsselskapet.
– Mange tenker kanskje ikke over at det kan være svært vanskelig å komme seg opp av vannet igjen. Eller at du kan slå hodet og miste bevisstheten. Da hjelper ikke svømmeferdighetene dine. Vesten må brukes, og den må brukes riktig, sier Skjerven.
Eldre menn topper statistikken
Blant de som døde i fritidbåtsulykker i 2024, var gjennomsnittsalderen 57 år. Blant menn mellom 41 og 60 år var det ingen som brukte flyteutstyr.
– Menn over 60 år er overrepresentert i drukningsstatistikken. De har ofte lang erfaring på sjøen, men det ser vi dessverre ikke igjen i vestbruken. Trygghetsfølelsen og uvaner fører til slurv, og mange tenker at «det skjer ikke med meg», sier Skjerven.
Nullvisjon uten retning
I 2023 ble det innført en nasjonal nullvisjon for drukning, av regjeringen. To år senere er ekspertene tydelige: Ambisjonene følges ikke opp godt nok.
– Den nasjonale handlingsplanen som kom i 2025 er altfor vag. Vi trenger konkrete mål, ansvar og ressurser. Vi vet hvem som drukner. Det er menn i båt, eldre og personer med lav vannkompetanse. Nå må vi handle, og ikke prate, fortsetter Krangnes.
– En nullvisjon er ikke verdt mye hvis den ikke brukes i praksis. Det handler om holdningsarbeid, regler, informasjon og tilgjengelighet. Vestbruk og sikkerhet må bli en like selvfølgelig del av båtlivet som bilbeltet er i bilen, sier Skjerven.
Turister og ferie byr på ukjente farer
Flere av drukningsulykkene i 2024 rammet norske og utenlandske turister. Dette ser vi også på årets drukningsstatistikk. Fire av totalt fem personer som mistet livet i mai var utenlandske personer som leide båt. Mange er på ferie og har kanskje liten kjennskap til lokale forhold.
– Når du er på ferie, senker du ofte skuldrene. Men vannet er like farlig. Mange leier båt, fisker fra svaberg eller bader på ukjente steder uten å være forberedt, sier Skjerven.
– Det er utrolig viktig at turistene får god nok informasjon og opplæring slik at de har mulighet til å sikre seg i vannet. Dette må gjøres med bedre rutiner og tydelige råd, sier Krangnes.
Hun understreker viktigheten av å kombinere gode svømmeferdigheter med riktig utstyr:
– I tillegg til å kunne svømme, må du ha på deg vest. Ikke vær han eller hun som tenker “det går sikkert bra”. Det er ofte de som aldri kommer hjem igjen. Det handler ikke om flaks – det handler om valg, sier hun.
