Traner (Grus grus) har blitt et stadig vanligere vårtegn. De siste tiårene har tranebestanden tatt seg kraftig opp, både i Norge og i resten av Europa. Økt vern og restaurering av våtmarker og internasjonale avtaler som forbyr tranejakt har hjulpet bestanden.
I tillegg drar tranene nytte av EUs landbrukspolitikk, med intensivt jordbruk som bidrar til store områder med god mattilgang.
Det er godt nytt for traner og fuglekikkere, men for bøndene betyr tranene trøbbel. Store flokker på hundrevis av fugl kan gjøre betydelig skade på kornåkere, både under vår- og høsttrekket.
– For å begrense beiteskader, og finne ut hvilke tiltak som er mest effektive, trenger vi mer kunnskap om tranenes arealbruk, sier Ingunn Tombre, seniorforsker i NINA.
Tranetelling i Trøndelag
Flere grunneiere i Trøndelag har meldt om en økning i både traner og avlingstap. For å få bedre oversikt registrerte forskere i 2023 antallet traner i jordbruksområder i Steinkjer og Snåsa, og kartla hvilke arealer de brukte.
I Snåsa ble det i tillegg gjennomført et pilotprosjekt for å kvantifisere avlingstap etter svensk metodikk. Her ble det samtidig prøvd ut jageforsøk som skadeforebyggende tiltak.
Resultatene viser at om våren beitet tranene på de vekstene som var tilgjengelig. Mens om høsten foretrakk de kornåkrer, fortrinnsvis bygg, og gjerne i uhøstede åkrer.
