Klimaforsker på Meteorologisk institutt (MET), Jostein Mamen, har grublet litt over varmetemperaturene på Svalbard. Her har han rett og slett grublet over hvorfor dette skjer. Han har sjekket hvor mange dager temperaturen har ligget over normalen (altså gjennomsnittstemperaturen for 30-års perioden 1991–2020) disse fire somrene.
– Av totalt 368 dager i disse fire sommersesongene har 319 av dem vært varmere enn normalen, det vil si 86,7 prosent. Det er svært mye, sier Jostein Mamen.
Dersom forrige normalperiode benyttes (1961–1990) øker tallet til hele 98 prosent.
Jan Mayen har i tillegg hatt sin varmeste sommer i år.
– Vi har målinger tilbake til 1921 på denne stasjonen. Gammel rekord er fra 2014. Så det er unikt.
Ketil Isaksen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt, har nylig kommet hjem fra Svalbard og har med seg opplevelser og bilder som tydelig viser hvordan naturen endrer seg om sommeren som en konsekvens av høye temperaturer:
– Det gjør inntrykk å se at tundraen kollapser en del steder og ligger åpen med store sår fordi isrik permafrost tiner, sier Isaksen.
Det hviler et stort alvor over Svalbard og Arktis, mener Isaksen, og endringene skjer raskt.
– Det vi nå er samtidsvitner til, er bare starten av det radikale som kommer til å skje med naturen på Svalbard hvis vi ikke tar store grep.
Han sier at i løpet av dette århundret beregnes temperaturen i Longyearbyen til å stige ytterligere 5 til 7 grader ved høye framtidige menneskeskapte klimagassutslipp. Størst vil endringene være om vinteren, der regnvær og mildvær stadig vil bli mer dominerende.
– På grunn av en naturlig treghet i klimasystemet kommer store endringer til å skje uansett hvor mye klimagasser vi kutter. Men det haster å få kontroll på utslippene slik at vi kan begrense skadene for fremtidige generasjoner og livet på jorda.
– I år har en snørik vinter dempet bresmeltingen sammenlignet med 2024, men i permafrosten fortsetter oppvarmingen med full styrke. Regn og smeltevann samles i forsenkninger og renner ned i sprekkene i tundraen og bidrar til at tiningen av permafrosten forsterkes, sier Isaksen.
I sum endte august litt over normalen for Norge, med en varm start og kjølig avslutning – mens sommersesongen endte 1,1 grader over normalen og var blant de 10 varmeste. Avvikene i årets sommersesong varierer fra snaut 2 grader over normalen på værstasjoner i Trøndelag, Nordland og Troms, til et par tideler over normalen på flere værstasjoner i Vestland og Akershus.
Her finner du rapporten for sommersesongen.
– Årets sommer på Fastlands-Norge vil først og fremst blir husket for hetebølgen i juli, sier Jostein Mamen.
Totalt var det mer enn 140 stasjoner som registrerte hetebølge. Også Sverige og Finland hadde hetebølge i samme periode.
Men starten på august ble også varm mange steder, særlig i Nordland, der gradestokken steg til 31,0 grader på Setså i Salten kommune, Nordland.
– Ser vi på normalperioden 1991-2020 kommer vanligvis ikke temperaturen opp i 30 grader i august, sier Mamen.
Den sto i kontrast til laveste minimumstemperatur på -5,2 grader, som ble registrert den 26. august på Filefjell – Kyrkjestølane (Vang, Innlandet, 956 moh).
