– Statnett har investert 4,7 milliarder så langt i år. Det er 1,4 milliarder mer sammenlignet med første halvår 2024. For å møte samfunnets økende behov for kapasitet i kraftnettet, må det gjøres omfattende investeringer i årene som kommer, sier CFO og konserndirektør for Økonomi og finans i Statnett, Cathrine Lund Larsen.
Høye systemdriftskostnader bidro til et negativt underliggende resultat for Statnett på 1,3 milliarder kroner i første halvår 2025.
– Det har vært store endringer i kraftsystemet i Norden. Automatisert balansering ble innført i mars og gir sammen med flytbasert markedskobling økt kapasitet i kraftsystemet, men har også bidratt til å øke reservekostnadene. Kostnadene i 2025 vil bli kompensert gjennom økt regulert tillatt inntekt i 2027, forklarer Cathrine Lund Larsen.
Reservekostnadene fremover er usikre, men har gått ned gjennom sommeren. Statnett og de andre nordiske systemansvarlige nettselskapene jobber kontinuerlig med å videreutvikle og justere den automatiserte balanseringen, slik at prissignaler og balansering blir så korrekt og effektiv som mulig.
– Statnett arbeider med å optimalisere effektiviteten i reservemarkedet, men vi forventer at kostnadene vil ligge på et høyt nivå også i tiden fremover, sier Lund Larsen.
Stort behov for nettinvesteringer
I løpet av de neste ti årene skal Statnett mer enn doble investeringene sammenlignet med foregående tiårsperiode. I løpet av første halvår 2025 har pågående nettanleggsportefølje økt fra rundt 159 til 188 milliarder kroner. Antallet pågående prosjekter har økt fra 214 til 235.
Utbyggingsaktiviteten i Statnett vil øke betydelig de kommende årene for å sikre et sterkt nett og kraftsystem i hele landet. Kraftsystemet vårt er kritisk infrastruktur og en viktig del av totalforsvaret. Statnetts investeringer vil bidra til økt overføringskapasitet, styrket sikkerhet og lavere prisforskjeller.
– Økt aktivitet og et presset globalt leverandørmarked er med på å drive opp prisene både i det enkelte prosjekt og totalt sett for Statnett. Derfor jobber vi målrettet med kostnadsreduksjoner i alle våre prosjekter og i driften, sier Cathrine Lund Larsen.
Øker kraftflyten i dagens nett
Første halvår 2025 har det vært store prisforskjeller mellom nord og sør. Årsaken er forskjeller i hydrologisk balanse og at overføringskapasiteten i nettet er begrenset både på norsk og svensk side. Statnett prioriterer derfor tiltak for å øke kraftflyten mellom nord og sør, både når det gjelder å forsterke dagens nett og å bygge nytt. Et viktig bidrag i dette arbeidet er ledningen Aurland-Sogndal, som skal spenningssettes i høst.
– Vi gjør mange tiltak for å få mer ut av det nettet vi allerede har, i tillegg til å bygge nytt. På kort sikt temperaturoppgraderer vi eksisterende linjer, og tar i bruk ny teknologi slik at vi kan optimalisere tilgjengelig kapasitet. Vi øker også utnyttelsen av utvalgte transformatorer, forklarer Lund Larsen.
Flaskehalsinntektene mer enn doblet
Flaskehalsinntektene endte på 7,3 milliarder kroner i første halvår 2025 mot 3,3 milliarder i første halvår 2024. De økte flaskehalsinntektene bidro til positiv kontantstrøm fra driften og positivt regnskapsmessig resultat (737 millioner kroner) i første halvår, til tross for de økte systemdriftskostnadene. På grunn av høye flaskehalsinntekter ble det i første halvår 2025 også utbetalt 488 millioner kroner i kompensasjon til underliggende nett.
Statnetts finansielle resultater
(Alle tall i mill. NOK) | 1. halvår 2025 | 1. halvår 2024 |
Underliggende resultat | -1 261 | 1 176 |
Tillatt inntekt fra regulert virksomhet | 8 651 | 9 223 |
Driftskostnader | 9 568 | 7 075 |
Regnskapsmessig resultat | 737 | -313 |
Regnskapsmessige driftsinntekter | 11 530 | 7 823 |
Flaskehalsinntekter | 7 338 | 3 295 |
Mer(+)- og mindre(-)inntekt | 2 536 | -1 910 |
Akkumulert merinntekt ved periodens slutt | 7 097 | 1 981 |
Investeringer | 4 744 | 3 376 |