Først kom koronapandemien, og i dag, 24.februar er det tre år siden en fullskalaversjon i Ukraina startet. Fem år med avbrutt skolegang har fått alvorlige konsekvenser for svært mange ukrainske barn.
– Ukraina står midt i en utdanningskrise, der en hel generasjon barn risikerer å miste fremtiden sin, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.
Lærere advarer om at elever i 5. og 6. klasse ikke kan lese eller holde en penn riktig, og stadig flere barn utvikler talevansker.
En undersøkelse fra Plan International blant 1000 ungdommer i Ukraina viser at nesten 20 prosent har mistet mellom ett og to år med skolegang. Situasjonen er verst for barn på bygda. Der er de fire til fem år bak jevngamle skolebarn som bor mer sentralt.
Over 4,6 millioner barn opplever avbrutt skolegang, og to millioner har opplevd at skolene deres har stengt. Krigen har skadet eller ødelagt nesten en tredjedel av landets skoler, og selv der undervisningen fortsetter må timene stadig avbrytes på grunn av flyalarmer.
I byer nær frontlinjen er det for farlig for barn å gå på vanlig skole på grunn av den konstante trusselen for luftangrep. Her foregår undervisningen enten på nett eller i bomberom.
– I disse områdene er barna helt avhengige av nettundervisning – hvis de i det hele tatt har tilgang til internett og strøm, sier Anastasiia Parubets, spesialist på utdanning i kriser i Plan International Ukraina.
Må følge russisk læreplan
I russisk-okkuperte områder blir barn tvunget til å følge den russiske læreplanen. Ifølge New York Times frykter foreldre straff dersom barna følger ukrainsk nettundervisning, og mange holder det hemmelig.
– Dette handler ikke bare om utdanning, men også om barns rett til å bevare sin identitet og kultur. Vi kan ikke tillate at barn i okkuperte områder mister muligheten til å lære sitt eget språk og sin egen historie, sier Partapuoli.
Flere barn sliter psykisk
For mange barn har skolegang blitt en fjern drøm. Tap av stabilitet, isolasjon fra jevnaldrende og den konstante frykten for nye angrep fører til økende angst, depresjon og traumer.
Partapuoli understreker at barna er de mest sårbare i kriser som dette:
– Barn mister ikke bare undervisning, men også tryggheten skolen gir. Mange sliter med søvnproblemer, konsentrasjon og håpløshet. Krigen har satt dype spor, og vi må sørge for at barna får skolegang og psykisk helsehjelp, slik at de kan bygge opp livene sine igjen.
