– Før var norske barn blant verdens beste lesere. Men i dag går 15 000 elever går ut av grunnskolen uten å kunne lese skikkelig. Det er alvorlig. Norske barn skal igjen bli blant verdens beste lesere, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Selv om elevene i dag har flere undervisningstimer tilsvarende to år mer skole enn de som gikk ut av grunnskolen på 1990-tallet, viser en rekke undersøkelser de siste årene at læringsresultatene og motivasjonen har gått i gal retning.
– Denne regjeringen overtok en skole med historisk dårlige læringsresultater. Skolehverdagen hadde blitt for skjermbasert, for teoritung og for stillesittende. Også vi må ta vår del av det historiske ansvaret for det. Løsningen i 2025 er imidlertid ikke å gi elevene enda mer av det samme. Derfor gjør vi kraftfulle grep for å snu den negative utviklingen slik at elevene lærer mer og bedre, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
Sammen med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna la statsministeren frem regjeringens hovedsatsinger på skolen på Deichman bibliotek på Tøyen i Oslo.
Leseløft og lesemilliard
Regjeringen vil sette i gang et leseløft fra 2026 med mål om at norske elever igjen skal bli igjen bli blant verdens beste lesere.
– Vi har allerede fått mobiltelefonen ut av skolen, og lagt til rette for at læreren igjen kan være sjefen i klasserommet. Å kunne lese godt er helt avgjørende for å forstå og lære i alle fag, for videre utdanning og arbeid og for å leve gode liv. Vi har allerede levert ekstraordinære løft i budsjettene for flere fysiske skolebøker og forsterket satsing på skolebibliotekene. De neste fire årene vil vi bruke én milliard kroner ekstra på et nasjonalt leseløft sammenlignet med i dag, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Det nye leseløftet inneholder fem hovedtiltak:
- Elever på alle klassetrinn skal lese minst 15 minutter hver dag: Å bli god til å lese krever mengdetrening. Når barn og unge leser mindre i fritiden, må de lese mer på skolen.
- Flere bøker: Barn og unge skal få tilgang til flere fysiske skolebøker, skjønnlitteratur og faktabøker, både som klassesett og i skolebiblioteket.
- Mindre skjermbruk for de minste: De yngste elevene bør i større grad bruke fysiske lærebøker, fremfor nettbrett.
- Intensivopplæring i lesing: Elever på alle trinn som strever med lesing skal få rask og tilpasset hjelp når de møter utfordringer.
- «Hele Norge leser» – ny lesestrategi: Regjeringen vil sette ned en lesekommisjon som skal lage en ny lesestrategi for Norge, og blant annet gi en felles nasjonal anbefaling om hvilke metoder som gir barn best begynneropplæring i lesing på norsk.
Mer praktisk læring også for de yngste
Regjeringen vil de neste årene fortsette satsingen på å gjøre skolehverdagen mer praktisk og variert. Målet er mer læring og økt motivasjon. I 2025 øker regjeringen utstyrspotten på 5. til 10. trinn fra 127 millioner kroner til 160 millioner kroner. Nesten alle kommuner har søkt om tilskudd både i 2024 og 2025. Nå vil regjeringen utvide utstyrspotten til også å gjelde de yngste trinnene.
– Vi har snudd utviklingen med penger til utstyr, ressurser og bedre kompetanse om mer praktisk læring for elevene på 5.-10. trinn. Men utfordringene begynner allerede fra første skoleår. For mange av de yngste elevene er overgangen fra barnehage til skole brå, med mindre lek og mer stillesitting. Også de yngste elevene trenger mer utstyr og praktisk læring, sier Nordtun.
– Ungene våre lærer med både hode og hender. Vi har fortsatt en vei å gå for at skolen skal passe enda bedre for flere. Derfor må skolen bli mer praktisk og variert. Dagens elever skal etter hvert gå ut av skolen og inn i læretid eller høyere utdanning. Vi diskuterer mye hvordan vi skal få folk som står utenfor inn i jobb og utdanning. Men den viktigste jobben gjør vi før noen havner utenfor. Når Arbeiderpartiet sørger for en mer praktisk skole, er det også en skole som passer for flere unger, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Mer aktive skoledager
Skolen er en viktig arena for å etablere gode vaner for fysisk aktivitet, men mange opplever at skolehverdagen er for stillesittende. Regjeringen vil derfor legge enda bedre til rette for en mer fysisk aktiv skolehverdag. Det er viktig både for elevenes psykiske og fysiske helse, og det vil bidra til høyere motivasjon og mer læring.
– Forskning er tydelig på at fysisk aktivitet gir forbedret læring gjennom bedre hukommelse, konsentrasjon og motivasjon. Vi vet også at lærerstyrt aktivitet gir bedre utbytte og motivasjon for elevene. I tillegg oppfordrer vi, og legger til rette for at skolene kan tilby mer fysisk aktivitet i de fleste undervisningstimer, sier Nordtun.
I dag har elever i 5.-7. klasse to timer «fysisk aktivitet» på timeplanen hver uke. Dette er timer som er finansiert uten tid til planlegging eller oppfølging, og det er stor variasjon i hvordan timene brukes. Regjeringen vil erstatte timene med samme antall ekstra kroppsøvingstimer på mellomtrinnet for å gi elevene to timer mer fysisk aktivitet med bedre kvalitet innenfor samme timetall som i dag.
