Sommeren i fjor var den varmeste registrert hittil, med rekordtemperaturer, flom og skogbranner i overflod. Klimaendringene fører til varmere temperaturer og tørrere forhold, og igjen til at skogbrannsesongen starter tidligere og slutter senere.
Nylig kunne myndighetene i Canada melde om at mer enn 9000 innbyggere har blitt evakuert. I Hellas er det registrert mer enn 1300 skogbranner i år.
– Ifølge sesongprognosen fra EFFIS vil Balkan, Hellas og Sør-Frankrike sannsynligvis få en varm sommer med relativt lite nedbør. Basert på det vil jeg si at det er en økt risiko for skogbranner i det vi kan kalle de «klassiske områdene» i Sørøst-Europa og Frankrike, sier seniorforsker Johannes Kaiser fra NILUs avdeling for atmosfære og klima.
EFFIS er det europeiske skogbrann-informasjonssystemet. Det består av eksperter som jobber med å utvikle og iverksette metoder for å evaluere skogbrannfare, kartlegge brente områder og gi anbefalinger for forbedret skogbrannforebygging i Europa og Middelhavsregionen. Siden 2015 har EFFIS vært en del av EUs Copernicus-program.
Den samme prognosen viser at Skandinavia vil få en del regn.
– Det er dårlige nyheter for de som planlegger å tilbringe sommeren i Norge, men det betyr at risikoen for skogbranner er mye mindre her. Det sier Kaisers kollega, seniorforsker Nikolaos Evangeliou.
Tørke og død skog
Når den globale temperaturen stiger, blir også jordens vannsyklus påvirket. Et varmere klima fører til at mer vann fordamper. En varmere atmosfære er også i stand til å holde på mer vann. Det gjør at vi får mer nedbør og overvann. Slike endringer fører til at våte områder blir våtere, og tørre områder blir tørrere.
Mer tørke får skog til å dø – og brenne lettere. Den lave luftfuktigheten fører også til økt brannrisiko i områder med mye kratt og tørt løv på skogbunnen, det forskerne omtaler som «biomasse-/drivstofftilgjengelighet».
– I flere land i Europa er det store boreale skoger hvor slikt brennbart materiale aldri har blitt fjernet. Det skaper en veldig tett trebestand. Hvis du ikke fjerner dødt trevirke og løv, og legger tørke til i ligningen, kan slike regioner bli mer sårbare for branner over tid, forklarer Evangeliou.
Forebyggende tiltak
Fore å forebygge skogbrann er det avgjørende å fjerne biomassen, det døde virket. I noen områder utføres såkalt forebyggende avbrenning. De tenner kontrollerte branner i skogen for å redusere mengden brennbart materiale på bakken. Hvis en brann da skulle oppstå sprer den seg ikke så raskt, den blir ikke så intens, og den er lettere å håndtere.
Et annet middel for å hindre eller forsinke spredning av skogbranner er såkalte branngater. Dette er brede strekninger med snauhogd eller pløyd land, som hindrer brannen i å hoppe fra ett sted til et annet. Denne praksisen er ganske vanlig i både Hellas og Tyskland, der de to forskerne opprinnelig kommer fra.
– Min families landsted i Hellas ble tatt av skogbranner i både 1992 og 1996. Etter det har myndighetene ryddet skogbunnen for biomasse hvert eneste år, og siden har vi ikke hatt noen problemer. Det viser at det er mulig å redusere risikoen for skogbrann med relativt enkle midler, så lenge det settes av penger til det, sier Evangeliou.
Risikofaktorer for skogbrann
Ikke alle regioner brenner like bra. Når man snakker om skogbrannrisiko må flere faktorer tas i betraktning. Enkelte typer trær, for eksempel, brenner bedre enn andre.
Furutrær brenner godt, og dem er det mye av i områder kjent for store skogbranner – som Hellas og Sør-Frankrike mellom Bordeaux og Atlanterhavet. Portugal har dessuten store eukalyptusplantasjer, som dyrkes for å levere råmateriale til papir- og papirmasseindustrien. Denne arten brenner også lett, ifølge Johannes Kaiser.
– Både furu og eukalyptus inneholder mye olje, og eukalyptusbladene og -barken er også svært brannfarlige. Når brennende strimler av eukalyptusbark løsner fra stammene, kan de blåse med vinden og spre flammene ytterligere. I tillegg bruker eukalyptus også mye vann, så de tørker ut bakken, sier han.
