– Søknader om elsertifikat er blitt viktig kilde til å avdekke ulovlig drift av kraftverk sier Øyvind Leirset, seksjonssjef for NVEs miljøtilsyn.
– Når ulovlig drift avdekkes er retting av feil førsteprioritet. For Oksekraft AS og Skjellfoss Energi As er overtredelsene er vurdert så grove at overtredelsesgebyr er funnet å være riktig reaksjon i tillegg til retting, sier Leirset.
Oksekraft AS i Kvinesdal kommune
Eier av Oksekraft AS har i perioden 2007-2014 tatt ut mer vann til kraftproduksjon og installert mer effekt i kraftverket enn det de hadde tillatelse til. Dette førte til at en nedenforliggende foss fikk vesentlig mindre vannføring enn det som lå til grunn da Oksefjell kraftverk ble vurdert ikke å være konsesjonspliktig i 2004.
I stedet for å installere en turbin, slik planen var da anlegget ble vurdert å ikke være konsesjonspliktig, installerte Oksekraft AS to turbiner. Installering av en mindre turbin førte til at kraftverket kunne driftes på vannføringer ned til 120 liter i sekundet. Dette var under halvparten enn det det ble meldt inn i 2004.
Likeledes sørget turbinene for at det kunne produseres kraft på 950 liter i sekundet som var over 50 prosent mer enn det som ble meldt inn i 2004. Bruddene ved Oksekraft AS har hatt negativ innvirkning på landskapsbildet ved nærliggende foss. Ut over dette kan det ikke dokumenteres andre negative virkninger. Overtredelsesgebyret er satt til kr 350 000.
Skjelfoss Energi AS i Hobøl kommune
Eierne av Skjelfoss Energi AS har i perioden 2011-2013 tatt ut mer vann fra Hobølelva enn det de hadde tillatelse til. Dette ble gjort ved at det ble installert en turbin som hadde en øvre slukeevne på 5 kubikkmeter i sekundet, mens de hadde tillatelse til en turbin med slukeevne på 4 kubikkmeter i sekundet.
Bruddene ved Skjelfoss Energi AS har hatt negativ innvirkning på landskapsbildet på vannføringen i en nærliggende foss. Ut over dette kan det ikke dokumenteres andre negative virkninger. Overtredelsesgebyret er satt til kr 150 000.
Kverninga kraftverk AS i Rendalen kommune
Eierne av Kverninga Kraftverk AS har under byggingen av kraftverket hatt lite fokus på de krav som er gitt i konsesjonen, den godkjente detaljplanen for byggingen av kraftverket og at det også kreves et internkontrollsystem for kraftverk som er under bygging. Overtredelsene av detaljplanen var unødvendige og har medført godt synlige inngrepet i terrenget.
I den skrinne vegetasjonen vil det ta lang tid før inngrepsområdene har fått tilbake noe av sin opprinnelige vegetasjon. Bruddene har ingen innvirkning på produksjonen i anlegget. Overtredelsesgebyret er satt til kr 150 000.
– Overtredelsesgebyr gis ved kun grove overtredelser og er en streng reaksjon. NVE har siden 2010 gitt 12 overtredelsesgebyr for bygging og drift av vannkraftanlegg. Ved fastsetting av gebyret tas det blant annet hensyn til grovheten i overtredelsen, skadevirkning, økonomisk gevinst og selskapets økonomi, sier seksjonssjef Øyvind Leirset. – NVE har tidligere sagt at vi vil følge småkraftanlegg tett, både de som er gitt konsesjon og de som lovlig kan driftes uten konsesjon. Det kommer vi til å fortsette med, avslutter Leirset.
Vedtaket kan påklages til Olje- og energidepartementet innen tre uker fra mottakelsen av meldingen.
Om elsertifikatordningen
Kraftprodusenter som mener de har krav på elsertifikater må søke NVE om godkjenning av sitt kraftverk. Følgende kraftverk har rett til elsertifikater:
– Alle kraftverk basert på fornybare energikilder, med byggestart etter 7.9.2009
– Eksisterende kraftverk basert på fornybare energikilder som varig øker sin kraftproduksjon, med byggestart etter 7.9.2009
– Vannkraftverk med installert effekt inntil 1 MW, med byggestart etter 1.1.2004
En forutsetning er at de er bygget i samsvar med tillatelsen fra NVE
