– Jeg er glad for at regjeringen vil vurdere å styrke Medietilsynets rolle og ansvar i kampen mot desinformasjon, sier Medietilsynets direktør, Mari Velsand.
Ett av tiltakene er nemlig en strategi for økt motstandskraft mot desinformasjon som skal legges fram til våren. Medietilsynet bidrar i dette arbeidet, som er en del av totalberedskapsmeldingen fra regjeringen.
– Det er også bra at regjeringen vil følge opp de store teknologiplattformenes påvirkning på det norske ordskiftet, og at det i meldingen påpekes at det er viktig å sikre gode rammevilkår for redaktørstyrte medier, sier Velsand.
Dette skjer etter at Facebook ville skrote faktasjekkere, fordi lederne i Facebook mener de har vært for strenge mot brukerne med tanke på å begrense ytringsfriheten. Det medfører at stadig flere brukere velger å slutte Facebook etter å ha blitt utestengt eller fått sine innlegg fjernet på grunn av det de mener fakta, i motsetning til hva faktasjekkere mener.
For 2025 har Stortinget vedtatt å styrke bevilgningen til Medietilsynet med fem millioner kroner, blant annet for å styrke arbeidet med befolkningens kritiske medieforståelse og oppfølging av teknologiplattformenes påvirkning på det norske ordskiftet
– Mye desinformasjon spres på sosiale medier, og det er en risiko for at plattformenes algoritmer bidrar til at desinformasjon spres raskere enn redaksjonelt innhold og annet troverdig innhold. Regulering av disse plattformene, blant annet gjennom EU-forordningen Digital Services Act, er derfor også et viktig forebyggende tiltak, sier Velsand.
Ansvarlig redaktør i Faktisk.no fortviler over situasjoner og mener at det er bekymringsverdig. I et innlegg skriver han at det er bekymringsverdig, men at det ikke kommer som overraskende.
– Utviklingen er bekymringsfull, men ikke overraskende. I det internasjonale faktasjekkmiljøet har det vært usikkerhet rundt Metas samarbeid med faktasjekkere i flere år. Nå har bekymringene blitt virkelighet – i hvert fall i USA.
