Studien strekker seg over tre tiår og kaster nytt lys over sammenhengen mellom depresjon, angst og demens.
Studien fulgte nesten 10 000 deltakere fra HUNT 1 i 1984-86 til HUNT 4 i 2017-19. Forskerne så på hva gruppen som hadde demensdiagnose i HUNT 4 (1525 deltakere) hadde svart på spørsmål om symptomer på angst og depresjon i tidligere HUNT-runder.
Disse svarene ble sammenlignet med hva de som ikke hadde demensdiagnose (8220 deltakere) hadde svart.
Sammenhengen mellom psykiske lidelser og demens
De som hadde demens i HUNT 4, hadde flere symptomer på depresjon i HUNT3, og de hadde høyere forekomst av tilfeller med total angst- og depresjonsskår i alle de tidligere rundene, altså over 30 år før de ble testet for demens.
Forskerne fant også at det var forskjell mellom kjønnene. Blant menn var det større forskjell når det gjaldt depresjon – de uten demens hadde mindre depresjonssymptomer enn de som senere fikk demens.
For angst var forskjellen større hos kvinner. Når det gjaldt ulike typer demens, var mønsteret det samme både for Alzheimers demens og samlegruppen «andre demenstyper». For vaskulær demens var mønsteret mindre tydelig.
Forskerne understreker at funnene har begrenset betydning på individnivå. For enkeltpersoner med angst og depresjon er det viktigere å behandle disse tilstandene for å forbedre livskvaliteten til den enkelte, enn for å redusere demensrisikoen. På gruppenivå, derimot, har sammenhengen stor betydning.
Derfor bør man både satse på universelle tiltak for å forebygge angst og depresjon, og man bør behandle kliniske tilfeller ordentlig.
