Forslaget gjør det umulig for Mattilsynet å utføre to av sine viktigste oppgaver; veiledning og håndheving av regelverket.
For at den nye forskriften skal være nyttig for Mattilsynet, må den legge til rette for bruk av tilgjengelig teknologi og databaser som kan sikre bedre kontroll med avlen.
Forvaltning i blinde
Hvis Mattilsynet ikke får tilgang til nødvendige verktøy, blir det umulig å vurdere når avlen er på vei i feil retning og når det er behov for å gripe inn for å stoppe avl som bryter loven.
Dersom dagens utkast til forskrift blir stående, vil hundeavlssaker fortsette å ende i domstolene, i stedet for å bli håndtert av Mattilsynet. Det som sivilsamfunnet bør kunne anse som normal hundeavl, skal ikke måtte behandles av politiet eller domstolene – dette er Mattilsynets ansvarsområde.
Derfor er det helt avgjørende at forskriften gir Mattilsynet de nødvendige verktøyene for å ivareta sitt forvalteransvar og unngå å belaste rettsvesenet unødvendig.
Derfor har Dyrebeskyttelsen Norge sendt et brev til Landbruks- og matdepartementet hvor vi ber om en redegjørelse for hvordan tilsyn og veiledning av hundeavlen konkret skal foregå etter utkastet til forskrift, uten datafangst og populasjonsgenetiske verktøy – altså i blinde, men samtidig innenfor de økonomiske rammene som begrenser Mattilsynets arbeid.
