I NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse ligger det inne en samlet forbruksøkning på 23 TWh de neste ti årene. Med regjeringens klimaplan, som ble lagt fram sammen med gårsdagens forslag til Statsbudsjett, viser NVEs analyse at samlet kraftforbruk økes med ytterligere 4 TWh fram mot 2035.
Mange klimatiltak innebærer at fossile energikilder erstattes med strøm. Det gir økt etterspørsel etter strøm, og kan få betydning for kraftbalansen og strømprisene. For første gang har Norges vassdrags- og energidirektorat sett på hvordan regjeringens planlagte klimapolitikk vil påvirke kraftsystemet.
– I vår Langsiktige kraftmarkedsanalyse har vi lagt til grunn en samlet forbruksøkning på 23 TWh fram mot 2035. Der er det allerede tatt høyde for klimapolitikken som er vedtatt. Med virkemidlene regjeringen foreslo i sin klimaplan i går, kan det samlede kraftforbruket økes med 4 TWh, sier Inga Nordberg, direktør i energi- og konsesjonsavdelingen til NVE.
Klimastatus- og plan er regjeringens rapportering etter klimaloven og legges fram årlig i forbindelse med statsbudsjettet.
– Analysene våre viser at Norge også i årene framover vil ha lavere kraftpriser enn i de fleste europeiske land, i snitt. Den gode tilgangen på fleksibel vannkraft gjør også at Norge fortsetter å ha mer stabile kraftpriser, med færre høy- og lavpristimer, enn flertallet av landene i Europa, sier Nordberg.
Dersom man legger til grunn en forbruksøkning som inkluderer virkemidlene fra regjeringens klimaplan, anslår NVE at strømprisen i 2035 ligger på rundt 55 – 65 øre/kWh. Alt annet likt, anslår NVE at virkemidlene foreslått i regjeringens klimaplan vil gi en prisøkning på ca. 4-5 øre/kWh i 2035.
Prisen er angitt som en gjennomsnittspris i et normalår. Beregningene er et gjennomsnitt over 30 værår. I tillegg vil kraftprisene variere, både i løpet av året og fra år til år. Prisene påvirkes også av andre faktorer, som gasspris.
NVE har også vurdert effektene på kraftsystemet dersom alle tiltakene i Miljødirektoratets klimatiltaksanalyse fra 2025 skulle gjennomføres. Det innebærer flere klimatiltak enn de som inngår i regjeringens klimaplan. Dette kan sees på som et mulighetsrom, som samlet vil gi en økning i kraftforbruket med 17 TWh, ut over det som ligger i NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse fram mot 2025. NVE vurderer at dette, alt annet likt, ville økt kraftprisen med ytterligere ca. 20 øre/kWh i et normalår.
– Både når vi ser på regjeringens klimaplan og Miljødirektoratets klimatiltak ser vi at snittprisene i de norske prisområdene holder seg lavere enn i de fleste europeiske land, sier Nordberg.
Behovet for strøm og nett må balanseres med andre hensyn
– Hvordan utviklingen blir, er usikkert, og avhenger av en rekke faktorer og veivalg. Det vil blant annet være markedsmessige forhold og politiske avveiinger som avgjør dette, sier Nordberg.
I rapporten antar NVE at klimatiltakene gjennomføres i tillegg til forbruksutviklingen som er lagt til grunn i Langsiktig kraftmarkedsanalyse. Det forventes allerede en betydelig vekst i både kraftforbruk og kraftproduksjon fram mot 2035. Flere politikk- og næringsområder legger til grunn et større kraftbehov i framtiden.
Dersom kraftbalansen svekkes som følge av økt forbruk, vil dette føre til en økning i kraftprisene. Mange steder vil også nettkapasitet være en begrenset ressurs i de nærmeste årene.
