Sverige følger etter Norge med 20 døde per million innbyggere, med Danmark som tredje best med 24. Også i Storbritannia, Sveits og Finland er trafikkdødeligheten lav. Her ligger den for alle landene på under 31 døde per million innbyggere.
Bulgaria (74) og Romania (77) har rapportert om de høyeste dødstallene i 2024, mens EU-gjennomsnittet var 44 trafikkdrepte per million innbyggere.
– Jeg er glad for denne bekreftelsen på at det gode arbeidet som er gjennomført over tid gir resultater, sier avdelingsdirektør Guro Ranes i Statens vegvesen.
– Men vi er ambisiøse og har en nullvisjon for drepte og hardt skadde i Norge. Vi må intensivere trafikksikkerhetsarbeidet, særlig på områdene unge, MC, fart og rus. Da er det viktig at vi fortsetter det gode samarbeidet om trafikksikkerhet i landet vårt. For det er samarbeidet, og at vi hele tiden jobber målrettet, kunnskapsbasert og systematisk, som gjør at vi kan vise til positiv utvikling og gode resultater.
I EU-landene var det en nedgang i dødstallene med tre prosent fra 2023 til 2024. I Norge var nedgangen på nesten 20 prosent.
Den generelle forbedringstakten i Europa er fortsatt for langsom, og de fleste landene er ikke i rute til å nå EUs mål om å halvere antallet dødsfall i trafikken innen 2030. Heller ikke i Norge er vi der vi skal være for å nå etappemålet på maks 350 drepte og hardt skadde innen 2030, hvorav maks 50 drepte. Det er fortsatt for mange som dør eller alvorlig skadd på norske veier.
EU-gjennomsnittet skjuler imidlertid betydelige forskjeller mellom medlemsstatene. I løpet av de siste fem årene har antallet dødsfall i trafikken bare gått litt ned i land som Hellas, Spania, Frankrike og Italia. I Irland og Estland har antallet gått opp.
Imidlertid er statistikken i små land med få innbyggere mer utsatt for årlige svingninger. Derimot er Belgia, Bulgaria, Danmark, Litauen, Polen og Slovenia på vei til å nå målet om 50 prosent reduksjon i antall dødsfall og alvorlige skader i trafikken innen 2030.
