I Danmark, Sverige og Finland pekte pilene nedover, mens Norge hadde en økning på hele 36,5 prosent sammenlignet med mars 2024 – til tross for at en rentenedsettelse ikke kom.
I mars var nedgangen i nybilsalget i Danmark på 11,2 prosent, i Finland 4,8 prosent, mens Sverige hadde en helt marginal nedgang på 0,9 prosent. Norge var altså i særklasse denne måneden, men så var det et svært lavt nybilsalg her hjemme i samme måned i fjor.
Hadde den økonomiske sitasjonen var annerledes, ville trolig flere oppsøkt bilbutikkene i mars. Men urolige tider med kraftig prisvekst og et usikkert rentenivå, preger fortsatt markedet.
– Rentekuttet mange håpet skulle komme i mars uteble. Et rentekutt hadde neppe endret selve bilvalget for folk flest, men snarere hvor mange nye personbiler som hadde blitt registrert og solgt, sier direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).
– Den økonomiske situasjonen gjør det mer utfordrende for mange å prioritere nybilkjøp enn for noen år siden, sier han, og viser til at farten i bruktmarkedet også ligger stabilt høyt, og på nivå med 2022 og 2023.
– Det er et tegn på at mange fortsatt har behov for å bytte ut den bilen de har, men at det nok må et rentekutt eller to til før flere prioriterer å legge penger i en helt ny bil, sier Solberg Thorsen.
Svingninger i nybilsalget er høyst vanlig, så hvordan året ender opp er uvisst. Samtidig viser tallene for første kvartal en økning i nybilsalget både i Norge, Sverige og Danmark sammenlignet med samme periode i fjor – kun Finland ligger bak.
Norge hadde den største økningen i Norden på hele 42 prosent sammenlignet med fjoråret. Danmark og Sverige hadde en øking på henholdsvis 1,4 og 5,1 prosent. Finland hadde en nedgang på 9,4 prosent i første kvartal.
I Norge peker registreringstallene nå i retning av det som tidligere har vært «normalår», altså i overkant av 140 000 nye personbiler totalt i 2025.
