Julegryta er fra 1800-tallet, men evner stadig å ruste Frelsesarmeen til dyst.
Fantastisk dugnad
Andrew Hannevik er kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen, og er overveldet av nordmenns giverglede.
– Tilsammen ble det hele 23 427 786 kroner! Det er en oppgang på 11,4 prosent; et strålende felles løft av det norske folk. Dessverre er det god bruk for hver eneste krone – det er mange som kommer til oss når de sliter. Vi yter mest mulig hjelp utfra ressursene, det kan for eksempel være vinterstøvler til en liten pjokk i kulda, mat til en sulten, eller en fredfull samtale med en urolig.
Varmende giverglede
Andrew vil gjerne rette en varm takk til hver enkelt som har bidratt i grytene, med penger, eller ved å stå og passe på den gjennom kalde vakter.
– Folk viser stor raushet, og en rørende omtanke for dem som i siste instans mottar hjelp for pengene. Frelsesarmeen vil også takke dem som bidrar fast hele året igjennom med penger eller andre ressurser. Det er kanskje i julen det er aller vondest å mangle noe, men det er dessverre behov for arbeidet vårt hver eneste måned.
Ved siden av å putte penger på Julegryta på gater og torg, har mange i år gitt digitalt. Coops butikker har fått inn 1.811.100 kroner via bonger, mens 678.067 kroner klang i nettgryta, mens Julemusikantene spilte inn 99.828 kroner i år.
Rausest i Vest-Agder
Det er på Sørvestlandet det puttes flest kroner i gryta per innbygger. Vest-Agder er solid foran med 14,04 kroner innsamlede midler per hode, mens Rogaland og Aust-Agder har henholdsvis 6,67 kr og 5,46 kroner.
Det er mange faktorer som påvirker mengden klingende mynt i julegrytene rundtomkring. Antall gryter i området, hvor mange timer de står ute, hvor mye folk som er i gatene hvis det regner. Hvor mange Coop-butikker i området som tar unna for pågangen gjennom sin julegryteinnsamling spiller nok også inn – og på denne innsamlingen var det jo 54% vekst i år.
Likevel ser vi at de fleste fylkene ligger jevnt som i fjor, pluss minus 20 prosent. Det er imidlertid noen som skiller seg ut. I Finnmark er det over 100 % økning, mye av årsaken er oppstart av arbeid i Alta, men også Kirkenes, Vardø og Vadsø har god økning. Andre fylker med sterk fremgang er Hedmark (+32%), Nord-Trøndelag (+28%), Akershus (+27%) og Østfold (+24%).
På kommunenivå er det Halden (+371%), Elverum (+152%), Jørpeland (+147%), Flisa (+89%) og Moss (+86%) som står for de største økningene fra 2008.
Dette har i sum gitt en vekst på 11,4 prosent til 23 427 786.
