18 % av de norske topplederne svarer at de har opplevd økt lønnsomhet som et resultat av KI. Fire av ti forventer at KI vil øke profitten i det kommende året, mens halvparten av de globale topplederne har samme forventning.
– Bedrifter bør utforske hvordan både generativ og tradisjonell KI kan støtte dem i å realisere strategiene deres. Lykkes de, kan det ha en effekt både på topplinjen og bunnlinjen, sier Lars Meinich Bjørnstad Andersen, partner og leder for Data & AI i PwC.
Åtte av ti erstatter ikke ansatte med KI
79 % sier at KI ikke har påvirket antall ansatte. 12% melder nedgang, og bare 4% melder en økning.
Satsingen på KI øker, og flere norske bedrifter vil integrere KI i sine strategiske kjerneområder innen de neste tre årene. Mens norske bedrifter generelt sett opplever positive effekter fra KI i større grad enn toppledere globalt, rapporteres det globalt en større økning i både inntekter og lønnsomhet enn i Norge.
I dag svarer de færreste topplederne at de oppnår lønnsomhet ved å ta i bruk KI. Dette tror vi skyldes at mange setter likhetstegn mellom KI og generativ KI.
– KI handler om mye mer enn bare ChatGPT og andre språkmodeller. Vi ser at de selskapene som har jobbet med KI over lang tid klarer å hente ut betydelige kvalitetsforbedringer og forbedret effektivitet gjennom smart bruk av data, sier KI-lederen i PwC. Han nevner Yara som et eksempel. De bruker kunstig intelligens til å optimalisere produksjonsprosesser, noe som har ført til økt produksjonsvolum og forbedret energieffektivitet.
Tidligere gikk Forskningsrådet ut med en utlysning om et senter for kunstig intelligens (KI), hvor de lyste ut inntil 100 millioner kroner.
– Norsk maritim næring er i verdenstoppen, og vi må raskt ta i bruk ny teknologi for å holde på vår posisjon. Et senter for kunstig intelligens i maritim sektor vil øke konkurransekraften og verdiskapingen i den maritime næringen, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskingsrådet.
I utlysningen ble det kjent at senteret ville ha en total ramme på 75 til 100 millioner kroner, med en tidsperiode på fem år, med oppstart i 2025. Senteret skal være et samarbeid mellom næringsliv, forskingsmiljø og offentlig sektor.
