I et «normalår» – dvs uten større klimatiske hendelser med skadepotensial – kommer det inn rundt 1000 søknader om tilskudd for produksjonssvikt. Til sammenligning var det 15000 søknader etter tørkeåret 2018. Også 2023 var et krevende år for produsentene, det resulterte i 7500 søknader. I 2024 er det prognosert ca 500 søknader.
–Innhøstinga på noen vekster, først og fremst potet, pågår fortsatt enkelte steder i Innlandet og Trøndelag. Dette kan påvirke omfang og endelige tall for 2024-sesongen, sier seniorrådgiver Gunvor Aursjø i Landbruksdirektoratet.
Stort sett gode avlinger – med noen unntak
For de aller fleste vekstgrupper prognoseres det med avlinger litt over gjennomsnittsavlinger, spesielt på korn og potet. Innlandet melder imidlertid om at det kan være noe lav kornvekt, det vil si matinnhold. Dette kan ha flere årsaker og påvirkes av forholdene mellom blomstring og modning.
Enkelte produsenter i Innlandet er nok også påvirket av de store nedbørsmengdene som kom i september og ga utfordringer under høsting.
I Troms og Finnmark har det også i år vært veldig tørt, spesielt i Øst-Finnmark og deler av Midt-Troms. Prognosene her viser at det kan komme en del søknader fra grovforprodusenter i disse områdene. I Troms har mange fått en god andreslått som veier opp for dårlig førsteslått.
Det rapporteres om overvintringsskader på bær fra de områdene av landet som driver slik produksjon, men det prognoseres likevel ikke for et stort skadeår på bær. Det er også noe haglskade på frukt, i hovedsak eple, både på vestlandet og østlandet. Forholdene for honningproduksjon har i år vært noe varierende.
Været er jokeren hvert år – kan gi store variasjoner geografisk
Det er store variasjoner i hva som forårsaker produksjonssvikt; fra manglende snødekke om vinteren via tørke, haglskurer på uheldige tidspunkt til for store nedbørsmengder på høstetidspunkt og over lengre perioder. Det er vanskelig å se noen systematisk variasjon mellom landsdeler, eller mellom vekster, i årsaksforholdene.
Variasjonen i antallet søknader mellom landsdelene henger naturlig nok sammen med antallet produsenter totalt i landsdelen. Det er likevel en viss sammenheng i hva som må betegnes som gode år og hva som har vært mindre gode år over hele landet.
