– Høgefoss kraftverk leverte tidligere 152,1 gigawattimer (GWh) i året, som tilsvarer det gjennomsnittlige energibehovet til rundt 9 500 boliger. Nå er produksjonen økt til 172,6 GWh, som dekker det årlige energibehovet til rundt 10 800 boliger, sier Jan Erik Eldor, konserndirektør Vannkraft i Å Energi.
Mer fornybart og økt verdiskaping
Omstillingen til et fullelektrisk og fornybart samfunn krever mer ren, fornybar energi. Bedre utnyttelse av eksisterende vannkraftverk er den samfunnsøkonomiske og miljømessige beste løsningen for økt produksjon av fornybar energi. Men det er nødvendig med tunge investeringer for å modernisere vannkraften. Utfordringen for fornybarbransjen har vært et skattesystem som ikke gjør vannkraftprosjekter lønnsomme.
I statsbudsjettet for 2021 vedtok Stortinget å endre skattereglene. Kraftselskapene kan nå utgiftsføre kostnader til opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk umiddelbart, i motsetning til tidligere ordning der investeringskostnader ble aktivert og gradvis kom til fradrag gjennom avskrivninger og friinntekt over en periode på inntil 67 år.
– Omleggingen av skattesystemet har gjort det mer lønnsomt å modernisere og utvide eldre kraftverk. Dette har vært helt avgjørende for at vi satte i gang med Høgefoss-prosjektet. Vi må drive lønnsomt for å kunne øke produksjonen og skape verdier for eierne våre og samfunnet, sier Eldor.
Store ringvirkninger
Eldor peker på ringvirkningene som et vannkraftprosjekt som dette medfører.
– Prosjektet hadde en investeringskostnad på om lag 115 millioner kroner. Flere lokale entreprenører har vært engasjert og dermed har prosjektet gitt betydelige ringvirkninger for sysselsettingen og verdiskapingen i regionen, sier han.
Lang kraftverkshistorie
Høgefoss kraftverk ble satt i drift i 1921 med fem små aggregater. I 1936 ble det utvidet med ytterligere ett aggregat. I 1969 ble de fem eldste aggregatene tatt ut av drift og erstattet med ett nytt stort aggregat plassert inne i en fjellhall. I 2020 ble aggregatet fra 1936 også tatt ut av drift på grunn av dårlig teknisk tilstand.
Det nye aggregatet som nå er satt i drift, ble plassert inne i den eksisterende, 1over 100 år gamle kraftstasjonsbygningen. Å Energi Vannkraft har hatt dialog med myndighetene for å finne fram til gode løsninger som ivaretar bevaring av bygningen, samtidig som nytt aggregat ble satt inn. Ett aggregat fra 1919 og det som ble installert i 1936 er fortsatt bevart.
– Det har vært ekstra krevende å gjennomføre prosjektet samtidig som en tar hensyn til den gamle bygningen. Måten dette ble gjort på tilfredsstiller Riksantikvarens og Statsforvalterens ønske om bevaring, sier Eldor.
Lørdag 15. juni inviterer Å Energi Vannkraft til åpen dag på kraftverksområdet.
Fakta Høgefoss kraftverk og Arendalsvassdraget:
- Høgefoss kraftverk i Nissedal i Telemark utnytter fallene i store og lille Høgefoss i Nisserelv med til sammen 64 meter fallhøyde.
- Det nye aggregatet som er installert i den gamle kraftverksbygningen er en vertikal francisturbin på 8,5 MW / 9,9 MVA.
- Total midlere årlig produksjon med det nye aggregatet er beregnet til 172,6 GWh, hvor det nye aggregatet står for 20,5 GWh. Det betyr at Høgefoss kraftverk har økt produksjonen fra å levere ren energi til 9 500 boliger i året, til rundt 10 800.
- Prosjektet engasjerte tre hovedentreprenører:
Bygg- og anleggsentreprenør: Kaspar Strømme
Elektromekanisk utstyr: Rainpower
Rådgivende ingeniører: Sweco
- Nisserelv er en del av Arendalsvassdraget. Å Energi har 10 hel- og deleide kraftverk i dette vassdraget; Høgefoss, Dynjanfoss, Berlifoss, Finndøla, Tjønnefoss, Jørundland,, Evenstad, Åmli og Rygene.
- Til sammen produserer disse kraftverkene årlig 1 437,6 GWh, som tilsvarer energibehovet til nesten 90 000 boliger.
