Alle flyktninger som får opphold i Norge, skal få et nytt hjemsted i en kommune.
– Det er positivt at mange flyktninger ønsker å bli værende i kommunen de bosettes i. I Norge har vi spredt og styrt bosetting. Vårt mål er at flyktninger skal integreres gjennom jobb og utdanning i kommunen de bosettes. Jeg vil se på hvordan vi kan lykkes enda bedre med bosetting og integrering framover, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
To av tre flyktninger blir værende i den kommunen de blir bosatt i. Det viser analyser av flyktningers flyttemønstre, gjengitt i rapporten «Flytting etter bosetting». Rapporten er skrevet av Fafo og Oslo Economics, på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
– Dette er positive tall som viser at bosettingsmodellen treffer godt. Mange av landets kommuner gjør en god jobb med å bosette og integrere flyktningene. Det er viktig for at de kan komme i arbeid og finne sin plass i lokalsamfunnet, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Barnefamilier blir boende
Naturlig nok velger noen flyktninger å flytte. Grunnen til det er sammensatt, viser forskningsrapporten. Viktige faktorer er studier, arbeidsmarkedet, familie, manglende lokal integrering og mangel på tilbud innen utdanning og helse.
Blant de som flytter er det flere enslige unge menn, mens personer med barn oftere blir værende. Tendensen er at de som flytter gjerne drar fra de minste og mest usentrale kommunene, til større steder.
Fakta om bosetting av flyktninger
- Det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet som har det overordnede ansvaret for integreringspolitikken. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) skal bidra til å utvikle og iverksette den.
- Hvert år ber Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) den enkelte kommune om å bosette et visst antall flyktninger. Antall kommuner og flyktninger det gjelder kommer an på hvor mange som har kommet til landet og trenger et sted å bo.
- Nå er vi inne i en periode med historisk høye tall. Etter starten av krigen i Ukraina i 2022 har det kommet rundt 100 000 flyktninger til Norge.
- Kommunene bestemmer selv om de vil bosette flyktninger, og hvor mange de vil ta imot.
- IMDi gir kommunene tilskudd som skal dekke kommunenes merutgifter til bosetting og integrering. Det innebærer et generelt integreringstilskudd, et tilskudd for barn som kommer hit uten foreldre, og en sum til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
- Ifølge integreringsloven har flyktninger bare krav på introduksjonsprogram og introduksjonsstønad der de først ble bosatt. I praksis gjelder dette også sosiale ytelser de fem første årene.
