Økonomene i KS har gått gjennom regnskapstallene for samtlige norske kommuner og kartlagt deres økonomiske handlingsrom.
I Agder har flere kommunene mer økonomisk handlingsrom enn andre kommuner, men beregningen viser at mindre økonomisk handlingsrom har steget i underkant av 20 prosent. Dermed har Agder-fylke flere kommuner med god økonomi, sammenlignet med andre kommuner i Norge.
Lillesand kommune hadde et budsjett på 960 millioner kroner i 2024, og endte med å bruke 83 millioner mer enn budsjettert, skriver NRK.
Tallenes tale er klar: I løpet av de to siste årene har antall kommuner i rød kategori doblet seg til 180 kommuner i 2024. Rød kategori er den svakeste, og indikerer at kommunene har et begrenset økonomisk handlingsrom.
Tabellen over alle landets kommuner er offentliggjort av KS. De har også analysert tallene en fersk artikkel som de har lagt frem i dag.
Et kriseår for mange kommuner
2024 ble et bunnår for norske kommuner, med de svakeste resultatene på nesten 40 år. Hele 206 kommuner gikk med underskudd. Det er 58 prosent av landets kommuner.
– Det er ingen tvil om at 2024 ble et kriseår for kommuneøkonomien. Og fortsatt er det anstrengt i mange kommuner, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.
– De ekstra milliardene som regjeringen har lagt på bordet, har vært helt nødvendig bare for å sikre drift på et svært krevende nivå og sikre innbyggernes tjenestetilbud også i år, legger hun til.
Røde tall og tomme reserver
KS’ ferske regnskapsanalyse viser at 37 kommuner ikke hadde nok reserver og må dekke inn underskuddet i fremtidige budsjetter. Totalt endte kommunene med et netto driftsresultat på minus 0,6 prosent.
– Vi må 20 år tilbake i tid for å finne sist gang kommunene samlet hadde et negativt korrigert netto driftsresultat, og det er nesten 40 år siden resultatet var like svakt som i 2024, sier Rune Bye, avdelingsdirektør for kommuneøkonomi i KS.
– Når over halvparten av kommunene hadde lite økonomisk handlingsrom i 2024, så understreker det alvoret, sier Helgesen.
Gjeldsvekst og investeringer
Fra 2015 til 2024 har investeringene økt fra 60 til nesten 100 milliarder kroner. Mye av dette er lånefinansiert. I 2024 økte netto lånegjeld med 35 milliarder kroner.
– Høy vekst i lånegjelden over tid gjør at mange kommuner har fått et så høyt gjeldsnivå at det gir grunn til en viss bekymring, sier Bye.
25 prosent av kommunene hadde i 2024 høyere gjeld enn inntekter. Det er mer enn dobbelt så mange som i 2015.
Bufferne krymper
Kommunenes viktigste økonomiske buffer – disposisjonsfondet – krympet med 10 milliarder kroner i 2024. 100 kommuner har nå så små reserver at det gir liten økonomisk handlefrihet.
– Konsekvensene av en mer utfordrende kommuneøkonomi blir dermed særlig krevende for de kommunene som har begrenset bufferkapital, påpeker Bye.
