De siste månedene har vist hvordan den historiske fiendskapen, tidligere dominert av spionasje, cyberkrig og stedfortrederstyrker, har eskalert til en ny fase – en konvensjonell militær konfrontasjon med globale ringvirkninger.
Fra revolusjon til rakettregn
Den ideologiske kløften mellom de to nasjonene har røtter tilbake til den islamske revolusjonen i 1979, da Ayatollah Khomeini etablerte et regime som erklærte Israel som en illegitim stat og “islams fiende”. Siden da har Iran systematisk bygget opp et regionalt nettverk av militante grupper, deriblant Hizbollah i Libanon og Hamas i Gaza, som fungerer som våpen i Irans kamp mot den israelske staten.
Israel på sin side har i flere tiår gjennomført presisjonsangrep mot iransk militær infrastruktur i Syria og Irak, samt intensivert overvåking og sabotasje av Irans atomprogram. Likevel var det først i april 2024 at konflikten brøt gjennom overflaten, da Israel bombet det iranske konsulatet i Damaskus – og drepte flere medlemmer av den iranske revolusjonsgarden (IRGC).
En dramatisk eskalering i 2024
Som svar på det israelske angrepet i Damaskus, gjennomførte Iran 13. april sitt første direkte militære angrep mot Israel med over 300 droner og raketter. Angrepet ble stort sett avverget takket være samarbeid mellom Israel, USA, Storbritannia og Jordan, men markerte likevel en historisk vending. Ifølge Wilson Center var det første gang Iran og Israel utvekslet direkte ild.
Bare måneder senere, i oktober 2024, eskalerte konflikten ytterligere da Iran lanserte “Operation True Promise II” med nærmere 200 ballistiske missiler mot israelsk territorium. Israel svarte umiddelbart med en massiv motoffensiv kalt “Days of Repentance”, rettet mot iranske militære baser i Irak, Syria og inne i Iran.
Juni 2025: Full militær konfrontasjon
- juni 2025 krysset konflikten en ny grense. Da gjennomførte Israel et koordinert luftangrep med over 200 jagerfly mot kritiske iranske mål, inkludert atomfasilitetene i Natanz og Isfahan. Målet var å svekke Irans missilkapasitet og bremse utviklingen av et potensielt atomvåpen.
Iran svarte med å avfyre over 550 ballistiske missiler mot israelske byer og militærbaser. Mens Israel hevdet at de fleste ble avskåret av Iron Dome og amerikansk luftvern, rapporterte iranske myndigheter om store sivile tap. Ifølge The Times skal Israel ha ødelagt over 70 % av Irans ballistiske missiler på bakken.
Sivile i kryssilden
De menneskelige kostnadene er alvorlige. Ifølge Associated Press ble mer enn 600 mennesker drept i Iran som følge av luftangrepene i juni, mens Israel rapporterte om 28 døde. I tillegg har det iranske regimet trappet opp undertrykkelsen av sivilsamfunnet, med massearrestasjoner, henrettelser og økt overvåkning etter angrepene.
Miljømessig har konflikten ført til ødeleggelser av infrastruktur, oljesøl og alvorlige luftforurensninger i regionen, særlig i Syria og det sørlige Libanon, der Hizbollah har vært aktive i støtten til Teheran.
Et diplomatisk kappløp
I slutten av juni klarte Qatar og USA å forhandle fram en skjør våpenhvile, støttet av EU og FN. Forhandlingen krevde omfattende press bak lukkede dører, og forpliktet begge parter til å avstå fra videre militær aggresjon – midlertidig.
Likevel pågår konflikten på mange fronter. Iran fortsetter å styrke sine stedfortredere som Houthis i Jemen og sjiamuslimske militsgrupper i Irak, mens Israel gjennomfører cyberangrep og målrettede likvidasjoner av iranske vitenskapsfolk og offiserer.
En usikker framtid
Analytikere advarer om at den nåværende stillstanden kan være midlertidig. Selv om Israels militære aksjoner har påført Iran alvorlige skader, hevder regimet i Teheran at landet har beholdt kapasitet til å produsere missiler som kan nå Europa. Samtidig har den økonomiske krisen og sosial uro i Iran nådd nye høyder, noe som kan gjøre regimet enda mer aggressivt.
Under en nylig begravelse for IRGC-ledere i Teheran ble det ropet “Død over Israel og Amerika”, et tydelig tegn på at hatretorikken lever videre – og kan mobilisere til nye runder med vold.
Sammendrag
Konflikten mellom Iran og Israel er nå mer enn en skyggekrig – det er en åpen konfrontasjon som truer med å destabilisere hele Midtøsten og trekke inn stormakter. Selv med en midlertidig våpenhvile i kraft, er det uklart hvor lenge roen vil vare. For hver dag som går uten en varig diplomatisk løsning, øker risikoen for en ny, enda mer ødeleggende runde i en konflikt som allerede har kostet hundrevis av liv – og kan koste mange flere.
