Isbreene i Skandinavia og Svalbard smeltet rekordmye og havet var rekordvarmt. Stadig mindre av Europa opplever nå temperaturer under frysepunktet.
– Mye av forklaringen på den raske oppvarmingen av Europa, er at de nordligste områdene ligger i Arktis der temperaturøkningen har vært ekstra stor, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt.
Isaksen har sammen med kollegaer ved MET bidratt med data og analyser til den ferske rapporten “European state of the climate 2024 ”, som er gitt ut av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og Copernicus sin klimaovervåkningstjeneste (C3S).
Rapporten viser at 2024 var det varmeste året registrert for kontinentet. Store kontraster preget Europa gjennom året. I øst var det ekstremt tørt og varmt, mens det i vest var vått og varmt. Over 400 000 mennesker ble berørt av stormer og oversvømmelser, og minst 335 mistet livet.
Rapporten understreker at Europa opplever alvorlige konsekvenser av ekstremvær og klimaendringer. Noen hovedpunkter fra rapporten er:
- Havtemperatur: Havoverflatetemperaturen var rekordhøy. 0,7 grader over snittet for hele regionen og 1,2 grader over snittet for Middelhavet.
- Nedbør: Vest-Europa hadde ett av de ti våteste årene siden 1950.
- Flom: Europa opplevde de mest omfattende flommene siden 2013. En tredjedel av elvenettet oversteg «høy» flomgrense. 413 000 mennesker rammet, minst 335 døde.
- Varme: Antall dager med sterk varmebelastning var nest høyest noensinne.
- Kulde: Arealet av europeisk land som hadde færre enn tre måneder (90 dager) med temperaturer under null, var det største som er registrert (~69 prosent, mot et gjennomsnitt på 50 prosent)
- Fornybar energi: I 2024 kom rekordhøye 45 prosent av Europas strømproduksjon fra fornybare energikilder.
Tredje rekordvarme sommeren på rad for Svalbard
Europa varmes opp dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet. Det skyldes blant annet endringer i den atmosfæriske sirkulasjonen, som fører til at hetebølger skjer oftere. Luftkvaliteten har også blitt bedre. Bedre luftkvalitet gir økt solinnstråling ved bakken, som igjen fører til høyere temperaturer.
En annen viktig grunn er at en en stor del av Arktis ligger i Europa, og Arktis er det stedet som varmes opp raskest i hele verden.
– I den Europeiske delen av Arktis varmes enkelte områder hele syv ganger raskere enn det globale gjennomsnittet, der den nordlige Barentsregionen skiller seg ut, sier Isaksen.
De fleste områdene helt nord i Europa hadde høy gjennomsnittstemperatur i hele 2024.
I Nord-Norge var 2024 det varmeste året registrert, og Svalbard fikk den tredje rekordvarme sommeren på rad. Der ble det også registrert gjennomsnittstemperaturer over 10 grader i august.
– Denne grensen skiller det polare klimaet fra det kaldtempererte klimaet og gir oss en kraftig påminnelse om de store og alvorlige endringene som nå skjer på Svalbard og i Arktis.
2024 ble også det året der isbreene i Skandinavia og på Svalbard opplevde rekordstor smelting. Ingen andre steder i verden forsvant det like mye is fra breer som her, viser målinger.
– Av de siste fem årene, har tre av dem satt ny rekord for smelting på Svalbard, med 2024 på topp, sier Pierre Marie Lefeuvre, forsker ved Meteorologisk institutt.
Omtrent 68 prosent av jordas ferskvann kommer fra Grønland og Antarktis. Siden 1970-tallet har smelting av is fra disse polare innlandsis-områdene bidratt til en havnivåstigning på rundt 3 centimeter.
Sammenlignet med 1980-tallet mister Grønland nå fem ganger så mye is, mens tapet av is for Antarktis er tre ganger så stort.
Dersom all is på Grønland smelter, vil det globale havnivået stige med omtrent 7,4 meter. Skjer det samme i Antarktis, stiger havet med rundt 60 meter.
– Dette sier noe om hvor alvorlig det er når isen smelter. Rapporten (ESOTC) anslår at for hver centimeter havnivået stiger, blir omtrent seks millioner mennesker globalt eksponert for flom langs kysten, sier Lefeuvre
