Bruk av klasevåpen er dokumentert både på russisk og ukrainsk side i konflikten.
Ukraina hadde det desidert høyeste antallet klasevåpenofre i 2023. Det viser årets utgave av Cluster Munitions Monitor, som ble lagt frem i Geneve denne uka.
I tillegg til Russland og Ukraina, ble det også brukt klasevåpen i Myanmar og Syria i 2023. Ingen av de fire statene har undertegnet Konvensjonen om klaseammunisjon, som trådte i kraft i 2010.
Klasevåpen avfyres fra luften eller bakken og kan inneholde hele 100 småbomber som spres over en stor radius.
– Problemet med klasevåpen er todelt. For det første er de utformet for å bli spredt over store områder. For det andre feiler mellom 5 og 30 prosent av dem i å detonere når de skytes ut. I stedet blir de liggende igjen som bombefeller. Spesielt i tettbebygde strøk med mange sivile kan dette forbli et alvorlig problem i mange tiår etter at den aktuelle konflikten er over, sier Raymond Johansen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp. Organisasjonen er størst i verden på rydding av klasebomber.
Denne uken var de 112 statspartene til klasekonvensjonen og sivilsamfunnsaktører som jobber med klasevåpen samlet til statspartsmøte i Genève. Klasekonvensjonen har siden den trådte i kraft i 2010 bidratt til å stigmatisere bruk av klasevåpen fordi den har tydeliggjort de store humanitære konsekvensene.
Det har derfor vakt stor oppsikt at Litauen som første statspart noensinne, nylig søkte om å melde seg ut av konvensjonen.
– Det er et alvorlig feilsteg av Litauen å søke seg ut av konvensjonen. Land som stiller seg på utsiden av klaseforbudet er med på å sette sivile liv i fare og true klasekonvensjonens integritet og allmenngyldighet. Det er ikke for sent for Litauen å lytte til oppfordringer om å stoppe den planlagte tilbaketrekningen, sier Johansen.
Johansen understreker viktigheten av at Norge som en av hovedarkitektene bak klasekonvensjonen, er på ballen og ytterligere intensiverer sin innsats for å beskytte normen.
– Jeg forventer at dette er noe utenriksminister Espen Barth Eide tok opp med Litauens utenriksminister Gabrielius Landsbergis under sitt besøk til Litauen tidligere denne uken, sier generalsekretæren, som likevel avviser at forbudet mot klasevåpen har spilt fallitt.
– Klasekonvensjonen har vært – og fortsetter å være en enorm suksess. Totalt er det 124 stater som har sluttet seg til klasekonvensjonen, og aldri før har det blitt ryddet flere kvadratmeter med klasevåpeninfisert land enn i 2023.
Totalt ble det i fjor ryddet 185.03 km2, som nesten tilsvarer halve Tyskland, viser tall fra siste utgave av Mine Action Review, en årlig oversikt Norsk Folkehjelp gir ut. Spesielt i Sørøst-Asia, hvor millioner av småbomber fra Vietnamkrigen har truet lokalbefolkningen i 50 år, var det svært god progresjon på ryddingen i fjor.
– For ganske nøyaktig et år siden nådde Norsk Folkehjelps ansatte dessuten en stor milepel da vi ryddet siste rest av klasevåpen i Bosnia og Hercegovina. Arbeidet er kommet i stand nettopp som følge av forpliktelsene som klasekonvensjonen stiller både til rammede land og til de som har forpliktet seg til å bistå, og er den niende statsparten som blir fritt for klasevåpen, forklarer Johansen.
I desember 2023 nådde konvensjonen en annen viktig milepæl da Peru, godt hjulpet av Norsk Folkehjelp ble ferdig med å destruere sine lagrede klasevåpen. De var siste statspart til å gjøre dette. Til sammen har statspartene ødelagt 1,49 millioner klasevåpen og 179 millioner subammunisjoner som har ligget på lager.
