Lukk

Kasakhstan donerer 1.500 saigaantiloper til Kina

(AGDER PRESS): Den kasakhstansske presidenten Kassym-Jomart Tokayev har nemlig besluttet å donere 1.500 saigaantiloper til Kina for gjenutsetting i landets vestlige regioner. Nå skal Kasakhstan donere 1.500 saigaantiloper til Kina, i håp om å verne bestanden.

Foto: Victor Tyakht / Shutterstock

Det opplyser presidenten, i en uttalelse sendt fra pressetjenesten Akorda. Kinas president Xi Jinping takket Tokayev under sitt besøk i Kasakhstan.

Beslutningen kommer som en del av arbeidet med å gjenopprette bestanden av den utrydningstruede og forhistoriske arten.

Det er det statlige nyhetsbyrået Kazinform som først omtalte nyheten.

Ifølge naturleksikonet EOL er Saigaantilopen, lett gjenkjennelig på sin store og karakteristiske snute. I dag finnes et stort antall på steppene i det sentrale og vestlige Kasakhstan. I april i år viste ferske tall at bestanden hadde nådd et rekordhøyt antall på 4,1 millioner dyr.

Saigaantilope er en sjelden art man finner i Kasakhstan og andre land i Eurasia.

I mai fortalte naturvernere hvordan satellittovervåking brukes til å kartlegge saigaens vandringer og adferd. Dataene gjør det mulig å utvikle mer målrettede tiltak for å beskytte arten.

I november i fjor fikk Kasakhstans bevaringsprogram Altyn Dala internasjonal anerkjennelse, da det ble tildelt den prestisjetunge miljøprisen Earthshot Prize – opprettet av prins William – for sitt arbeid med å redde saigaantilopen fra utryddelse.

I et intervju publisert på den engelskspråklige avisen The Astana Times sin YouTube-kanal, skal Vera Voronova, som er direktør for Foreningen for bevaring av biologisk mangfold i Kasakhstan (ACBK), ha fortalt hva prisen har betydd for landets videre innsats på naturvernfeltet.

Putin innførte strakstiltak mot saigaantiloper

I 2024 og 2025 hadde bønder i både Kasakhstan og Russland slått alarm om de store ødeleggelsene av avlingene etter at flere tusen saigaantilopene invaderte åkrene og tråkket ned avlingene.

I juni 2025 skal russiske bønder ha bedt direkte til Russlands president Vladimir Putin om hjelp mot «en invasjon av saigaer», ifølge Reuters.

– Vi kan ikke dyrke noe. Alt blir tråkket ned. De spiser og river opp jorden, sa en frustrert bonde, ifølge nyhetsbyrået.

Langt fra trygge omgivelser

Selv om saigaen nå er et symbol på effektiv naturvern, er fremtiden for saigaantiloper langt fra trygge. Klimakrisen truer med å forverre sykdomsutbrudd, og nye veier og infrastruktur stenger gamle trekkruter.

Ifølge forskere må langsiktige løsninger inkludere:

  • Internasjonale avtaler om migrasjonskorridorer
  • Konfliktløsning mellom bønder og verneinteresser
  • Overvåking av helse og sykdom blant ville dyr
  • Økt utdanning og engasjement i lokalsamfunn

I et intervju skal bevaringsbiolog Elena Bykova ved konservasjonsalliansen, Saiga Conservation Alliance, ha fortalt at historien om at de klimatiske trusler mot saigaantilopene, er bare en av de få.

Klimaendringene som har ført til at saigaantiloper går løs på avlinger.

I dag huser Kasakhstan nå over 98 prosent av verdens saigabestand, og samarbeider tett med naboland som Russland, Usbekistan og Turkmenistan om bevaring og bærekraftig ivaretakelse.

Likevel skaper den raske veksten bekymringer – særlig i Vest-Kasakhstan, der store flokker påvirker både økosystemene og jordbruket som det tidligere har blitt nevnt.

I 2019 samlet 180 land i i Genève for å diskutere internasjonal handel med truede dyre- og plantearter, som er regulert i den såkalte CITES-konvensjonen. Under møtet kom det frem at utrydningstruede saigaantilopen var en av artene som fikk sterkere vern på CITES-møtet, ifølge den internasjonale naturvernorganisasjonen World Wild Fund.

Følg Agder Press på Facebook

scroll to top