– Barn har en annen fysiologi enn voksne, spesielt når det gjelder hjertets fylningsfunksjon, eller diastoliske funksjon. Det betyr at de ultralydmetodene vi har for å måle dette hos voksne ikke er så godt egnet for barn. Hovedmotivasjonen er å bedre vår diagnostikk og måling av diastolisk funksjon hos barn, for tidligere å kunne sette inn tiltak.
Det sier Kristian Sørensen, nyfødtlege, barnekardiolog og ph.d.-kandidat på forskningsprosjektet.
Kardiologi er læren om hjertet og hjertesykdommer, og innenfor dette området er ultralyd av hjertet det verktøyet som brukes suverent mest for diagnostikk. I studien har Sørensen brukt en ny type ultralyd med ekstra høy billedrate, kalt blood speckle tracking, utviklet av Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU.
– De barna vi undersøker har ulike typer medfødt hjertefeil. Hjertene er bygd opp annerledes enn normalt, og blodet går uvanlige veier på en ganske kompleks måte. Dette har vært utfordrende å se på vanlig ultralyd. Med blood speckle tracking-metoden kan vi på en enkel måte se flere aspekter og detaljer av blodstrømmen inne i hjertekammeret og i de store blodårene, sier Sørensen.
I sin ph.d. undersøker Sørensen om beregning av trykkforskjell i venstre hjertekammer i tidlig fylningsfase, ved hjelp av blood speckle tracking, kan forbedre bedømming av fylningsfunksjon hos barn med medfødt hjertesykdom. Denne trykkforskjellen, kalt IVPD (IntraVentricular Pressure Difference), er et mål på hjertets evne til aktivt å utvikle sug og oppnå effektiv fylning.
– Det jeg har fokusert mest på, er å trekke ut tall på effektiviteten på blodstrømmen, altså kvantifiserbare blodstrømsparametere. Vi ønsker å komme dit at om et tall er høyt eller lavt, kan det si noe om hjertets funksjon.
Flere hundre barn er blitt undersøkte med ultralydmetoden, og nøyaktigheten er studert i en dyremodell og i matematiske modeller. Resultatene viser at en ved bruk av blood speckle tracking kan beregne trykkforskjellen IVPD med stor grad av nøyaktighet, og at metoden er egnet til bruk hos barn i alle aldre.
– Så dette er lovende med tanke på klinisk anvendelse, men det er ikke noe bevis på klinisk nytte. For å kunne bevise det, må en følge barna over flere år og se om metoden kan bidra til bedret diagnostikk og behandling. Det er prosjekter vi planlegger å gå videre med, sier han.
