Den norske økonomien er relativt sterk, men boligpolitikken bidrar til økende forskjeller. En ny rapport viser at det blir stadig vanskeligere for sårbare grupper, som studenter, innvandrere og andre lavinntektsgrupper, å dekke boligkostnadene.
Skyhøye boutgifter
De fleste norske husholdninger klarer å betale boutgiftene sine, men husleien blir stadig vanskeligere å håndtere for sårbare grupper – særlig studenter, innvandrere og leietakere på det private markedet. Mange i denne gruppen bruker mer enn 30 prosent av den disponible inntekten sin på husleie.
Boutgiftsbelastningen er en indikator som forskere bruker til å forstå alvoret i en boligpriskrise. Når boutgiftene utgjør mer enn 30 prosent av inntekten, er det åpenbart at folks økonomi er for stram.
Nye data viser en kraftig økning de siste årene i andelen som har høy boutgiftsbelastning, særlig i byområder som Oslo og Viken. Byforsker Rebecca Cavicchia forklarer at denne trenden tyder på at det blir stadig vanskeligere å navigere i boligmarkedet for store grupper i samfunnet. – Uten målrettede politiske tiltak vil disse ulikhetene sannsynligvis forsterke seg, advarer hun.
Nedgang i boligeierskap
Andelen som eier egen bolig i Norge, har sunket jevnt og trutt siden 2003, fra 83 til 79 prosent. Fortsatt eier de fleste en bolig, men høyere boligpriser – særlig i byene – presser stadig flere over på leiemarkedet.
Denne trenden er ikke unik for Norge. Også i Storbritannia har andelen som eier egen bolig, falt de siste årene, hovedsakelig på grunn av stigende boutgifter og et skifte mot privat utleie. Andelen boligeiere i Frankrike steg fram til 2013, men har deretter flatet ut på 58 prosent ettersom de høye eiendomsprisene skaper økonomiske barrierer for yngre generasjoner. Også i Spania har det blitt vanligere å leie, særlig etter finanskrisen i 2008.
Funnene viser at det er behov for å revurdere hvordan leiemarkedet i Norge er regulert. Sammenlignet med de fleste andre landene i denne undersøkelsen gir det norske leiemarkedet svak beskyttelse og lite stabilitet for leietakere.
– Denne trenden i flere europeiske land tyder på et strukturelt skifte i boligmarkedene, der høyere utgifter, finansielle begrensninger og endrede økonomiske forhold gjør det stadig mindre oppnåelig for yngre og lavinntektshusholdninger å eie egen bolig, forklarer Cavicchia.
Drømmen om å eie egen bolig blir stadig fjernere for yngre generasjoner og lavinntektshusholdninger.
Kutt i statlig finansiering bidrar til krisen
Rapporten peker også på at offentlige investeringer i boliger har gått betydelig ned. Siden 1995 har offentlige boliginvesteringer utgjort mindre enn 1 prosent av de totale offentlige utgiftene, og investeringene i offentlige og kommunale boliger har stadig krympet.
– Det at myndighetene investerer mindre i boliger, har bidratt til å svekke tilbudet av rimelige boliger, sier bysosiolog Roberta Cucca.
– Denne mangelen på støtte fra myndighetene rammer lavinntektsgrupper uforholdsmessig og gjør at de ikke kan stole på at de får sosialboliger eller subsidierte boligalternativer.
Energiutfordringer og det grønne skiftet
Norges satsing på en grønnere og mer bærekraftig framtid har gitt 75 prosent lavere CO₂-utslipp fra byggesektoren sammenlignet med 1970. Men stigende strømpriser og global ustabilitet i energisektoren har gjort det enda vanskeligere for lavinntektshusholdninger å holde tritt.
– Innsatsen for energieffektivisering i bygg må gå hånd i hånd med rimelige boliger, sier Cucca. – Hvis ikke risikerer vi en situasjon der en bærekraftig bypolitikk kommer de rikeste boligeierne til gode, mens leietakere og lavinntektsgrupper ekskluderes.
