Kielland-ulykken er historiens største industriulykke i Norge. Den inntraff på Ekofiskfeltet i Nordsjøen 27. mars 1980, da ett av de fem bena på boligplattformen Alexander L. Kielland ble revet av i høy sjø. Plattformen kantret i løpet av kort tid, og 123 av de 212 som var ombord mistet livene sine. Norge var i støpeskjeen som oljenasjon, og håndteringen av ulykken viste at myndighetene var svært dårlig forberedt på å ivareta de oppgavene denne nasjonale katastrofen førte med seg.
I dag har over 100 overlevende og etterlatte etter Kielland-ulykken vært samlet i Oslo for å få oppdatert informasjon om Kielland-nettverkets arbeid, nyere dokumentasjon og et nytt forskningsprosjekt.
Myndighetene må ta ansvar
-Vi har blant annet fått presentert en omfattende studie av hva denne tragiske ulykken og myndighetenes mangelfulle oppfølging av den har betydd for de overlevende og etterlatte sin helse og livskvalitet. Det er Stortinget som bestilte denne undersøkelsen, og vi håper inderlig at myndighetene nå vil ta ansvar for sine alvorlige forsømmelser, sier Anders Helliksen som er styreleder i Kielland-nettverket. Han var 20 år gammel da han under dramatiske omstendigheter overlevde ulykken.
Kielland-nettverket representerer de overlevende og etterlatte etter ulykken, og mener det er en skam at det har tatt så lang tid å få en beklagelse fra myndighetenes side. Det er i den senere tid blitt godt dokumentert at myndighetenes unnlatelser bidro til å forverre situasjonen for de berørte. Dette vil Kielland-nettverket forfølge overfor myndighetene primært gjennom dialog, men også med rettslige skritt, dersom det blir nødvendig.
Sterk kritikk fra Riksrevisjonen
I 2021 offentligjorde Riksrevisjonen sin rapport etter å ha undersøkt myndighetenes arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken. Riksrevisjonen konkluderer med alvorlig kritikk av at Sosialdepartementet valgte å ikke sørge for oppfølging av de etterlatte etter ulykken, til tross for at departementet var godt kjent med at det var behov for dette. De retter også sterk kritikk mot at Sosialdepartementet ikke sørget for tilstrekkelig oppfølging av de overlevende. Det var etter denne alvorlige kritikken fra Riksrevisjonen at Stortinget fattet følgende vedtak:
“Stortinget vil på det sterkeste beklage den mangelfulle oppfølgingen overlevende og etterlatte opplevde etter Alexander L. Kielland-ulykken.”
Alvorlige konsekvenser for de berørte
Samtidig vedtok Stortinget å be regjeringen om å gi Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i oppdrag å gjennomføre en studie om overlevende og pårørende etter Kielland-ulykken. Studien skulle bidra til å få kunnskap om hvilke konsekvenser manglende oppfølging etter ulykken, og ulykken i seg selv, har for menneskers fysiske og psykiske helse. Det ble også vedtatt at studiene skulle gjennomføres i samarbeid med Kielland-nettverket.
Resultatene av denne omfattende studien forelå i mai i år, og de bekrefter og forsterker Riksrevisjonens sterke kritikk. I dag ble den presentert for flere av de berørte som har deltatt i studien. NKVTS konkluderer med:
- De berørte etter Kielland-ulykken strever med uforholdsmessig mye helseplager og lavere livskvalitet, sammenlignet med den generelle befolkningen.
- Særlig blant de overlevende er det mange som har hatt det vanskelig og som fortsatt strever.
- Dette understreker de ekstreme belastningene de ble utsatt for.
- Samtidig vitner det om svikten de berørte opplevde, ved at de ikke fikk den oppfølgingen som situasjonen krevde.
- Det er umulig å presist anslå hva effekten av bedre oppfølging ville vært, men vi mener at det er faglig grunnlag for å si at det kunne ha vært betydningsfullt.
– Selv om undersøkelsen kommer flere år for sent, er responsen fra dagens samling at den gir viktige og tiltrengte svar på spørsmål som altfor lenge har vært ubesvart. Undersøkelsen bekrefter også grunnlaget for den sterke kritikken Riksrevisjonen har rettet mot myndighetene, og dette vil vi nå forfølge sammen med våre juridiske rådgivere i SANDS Advokatfirma, sier Anders Helliksen.
