Siden 2. mars har det ikke kommet noe humanitær hjelp eller grunnleggende forsyninger inn til Gazastripen. Nødhjelp blir brukt som et forhandlingskort og våpen helt siden starten av krigen i oktober 2023.
Mandag fikk fem lastebiler slippe inn i Gaza, og tirsdag fikk FN tillatelse til å kjøre inn hundre lastebillass. Før krigen ble det daglig kjørt inn om lag 500 lastebiler med forsyninger.
– Fokuset på tall tar vekk oppmerksomheten på det akutte og den helt katastrofale situasjonen for menneskene på Gazastripen. Det blir en grotesk telleøvelse som tåkelegger det som faktisk er problemet. Israelske myndigheter ignorerer med viten og vilje den folkerettslige forpliktelsen de har som okkupasjonsmakt til å sørge for at alle de grunnleggende behovene til sivilbefolkningen blir møtt. Det er ikke 100 lastebiler som vil endre det faktum, sier generalsekretær Lindis Hurum i Leger Uten Grenser.
Hurum understreker at fokuset på tall også bidrar til dehumaniseringen som er det som gjør at dette har fått lov til å fortsette uten konsekvenser for Israels regjering i så mange måneder.
– Bak hvert tall er et barn som er noens alt. Det er en familiefar og en bestemor som akkurat nå gjør hva de kan for å overleve i en desperat situasjon. Vi må minne om at Gaza er på størrelse med Mjøsa, og de har i 18 måneder blitt utsatt for intens bombing som ikke på noen måte respekterer de grunnleggende reglene for krigføring, sier Hurum.
Etter 11 uker uten at en eneste lastebil med forsyninger har fått lov til å komme inn på Gazastripen, står befolkningen, spesielt barn, overfor en sultkatastrofe. Pasienter må rasjonere måltidene sine, mens andre overlever ved å spise blader. Denne menneskeskapte krisen blir ikke løst med symbolske nødhjelpsleveranser og noen få lastebiler.
Hjelpen må nå hele befolkningen som sårt trenger den. De nåværende tiltakene tåkelegger det faktum at krigen og beleiringen fortsatt pågår.
