Dette budsjettforslaget er ikke signalet ansatte i velferdstjenestene i kommunene ønsket seg fra regjeringen, sier Ragnhild Lied, leder i Unio.
Regjeringen foreslår en realvekst i de frie inntektene i kommunesektoren i 2025 på 6,8 milliarder kroner. Den foreslåtte veksten i frie inntekter er 1,1 milliarder høyere enn regjeringen varslet i Kommuneproposisjonen.
– Regjeringens budsjettforslag er likevel langt unna det som er nødvendig for at kommunene skal kunne levere gode kommunale tjenester til innbyggerne. Kommunene er, ved siden av spesialisthelsetjenesten, den viktigste leverandøren av velferdstjenester i Norge. Tilliten til velferdsstaten står i fare om ikke kommuneøkonomien styrkes, sier Lied.
Frie inntekter øker, men…
Av den foreslåtte veksten i frie inntekter går 3,7 milliarder til å dekke økte utgifter knyttet til demografisk sammensetning i kommunene. Regjeringen legger videre til grunn at merkostnadene til pensjon vil reduseres med 0,5 milliarder Dermed er det faktiske økte handlingsrommet regjeringen legger opp til å gi kommunene 3,6 milliarder kroner. To tredeler av handlingsrommet er imidlertid knyttet til såkalte satsinger.
Det meste av handlingsrommet til satsinger
1,7 milliarder av veksten er begrunnet med omleggingen av kommunenes inntektssystem, 250 millioner med økt bemanning i barnehager, 150 millioner med satsing på psykisk helse og 300 millioner skal gå til fylkesveier.
Summerer vi økte kostnader til demografi og regjeringens satsinger innenfor de frie inntektene reduseres handlingsrommet til 1,2 milliarder kroner.
Økningen i handlingsrom neste år kommer etter at regjeringen over flere år har redusert kommunenes handlingsrom.
