Studien som NIM/NHRI har utarbeidet ble lansert mandag.
Flest frykter rettighetsbrudd knyttet til retten til helse, et levelig miljø, sosial trygghet, og frihet fra diskriminering.
– Dette reflekterer trolig bekymringer for klimaendringer, voksende ulikhet, internasjonal ustabilitet og press på velferdsstaten, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.
Undersøkelsen viser tydelig at skandinaver er opptatt av menneskerettigheter. 82 prosent av de spurte oppgir at menneskerettigheter er viktige for dem, og 72 prosent mener at de gjenspeiler deres verdier.
Nedkjølingseffekt og ytringsfrihet under press
Undersøkelsen avdekker en merkbar nedkjølingseffekt forbundet med statlig overvåkning. Blant annet svarer 17 prosent av nordmenn at de har unnlatt å delta i en debatt i sosiale medier av frykt for å bli overvåket, og 10 prosent svarer at de har unnlatt å søke etter informasjon for hjelpetjenester forbundet med mental helse, avhengighet eller andre personlige forhold.
Et annet funn er hvor mange som aksepterer overvåkning hvis det kan bidra til å bekjempe kriminalitet: 39 prosent av nordmenn har ikke noe imot at elektronisk kommunikasjon (f.eks. e-post eller sms) overvåkes hvis dette kan bidra til kriminalitetsbekjempelse. Tallene er enda høyere i Danmark (41 %) og Sverige (45 %).
– Dette belyser et grunnleggende menneskerettslig dilemma i vektingen mellom frihet og sikkerhet, sier Mestad.
Synet på ytringsfrihet testes også i praksis. For eksempel svarer 36 prosent av nordmenn at folk bør få uttrykke seg som de selv vil, selv når de gjør narr av eller fornærmer andre mennesker. 45 prosent av den norske befolkningen svarer at når innvandrere kommer med kritiske uttalelser om Norge, bør dette telle negativt når de søker statsborgerskap.
– Dette viser at det er lett å være for ytringsfrihet i teorien, men det blir vanskeligere i praksis når det er tale om ubehagelige ytringer eller ytrere man ikke liker. Menneskerettsdomstolen har gjentatte ganger pekt på at ytringsfriheten ikke bare beskytter ytringer vi liker, men også de som fornærmer, forstyrrer og sjokkerer, fordi det er nødvendig i et pluralistisk samfunn. Denne prinsipielle i tilnærmingen til ytringsfriheten er ikke gjennomgående i undersøkelsen, sier Mestad.
Undersøkelsen viser også at mange støtter til forbud mot å brenne religiøse gjenstander og symboler: 57 prosent av danskene, 57 prosent av svenskene og 54 prosent av nordmennene mener slike handlinger burde forbys.
– Interessant nok virker synet på dette lite påvirket av nasjonal lovgivning. For eksempel har Danmark allerede innført et forbud, uten at støtten til slike tiltak er markant større der enn i Norge, sier Mestad.
Alvorlige funn
Et mer oppsiktsvekkende funn er at 21 prosent av svenskene mener politiet bør få lov til å bruke tortur i nødsituasjoner for å redde liv. I Norge deler 16 prosent denne oppfatningen, og i Danmark 15 prosent.
– Tortur er absolutt forbudt, uansett situasjon. Slike holdninger viser hvor viktig det er med økt bevissthet om menneskerettighetenes absolutte kjerneverdier, understreker Mestad.
Kunnskap om menneskerettigheter må styrkes
Undersøkelsen viser at personer som har høy kunnskap har høyere oppslutning om menneskerettighetene. Samtidig fremkommer det at til tross for at skandinaver verdsetter menneskerettighetene, har mange lav kunnskap.
For eksempel kunne ikke 53 prosent av danskene, 42 prosent av nordmennene og 35 prosent av svenskene nevne en eneste spesifikk menneskerettighet. Felles for de tre landene er at ytringsfriheten er den rettigheten flest kjenner til.
Utsagn om at menneskerettighetene begrenser politikernes handlingsrom, har liten støtte i befolkningen. Bare 17 prosent i Norge, 20 prosent i Danmark og 25 prosent i Sverige mener at menneskerettighetene setter for store grenser for politiske beslutninger. Over dobbelt så mange av de norske respondentene er uenige i denne påstanden.
En viktig påminnelse
– Undersøkelsen viser at menneskerettigheter står sterkt i Skandinavia, men samtidig at det finnes utfordringer vi må ta på alvor. Vi må styrke kunnskapen, bekjempe misforståelser og sikre at menneskerettighetene oppleves som relevante og virkningsfulle for folk i deres hverdag. Og ikke minst må vi jobbe aktivt for menneskerettslig etterlevelse på de områdene de utfordres, avslutter Mestad.
