Flere menn oppsøker sentre mot seksuelle overgrep

I alt oppsøkte 2164 brukere de 20 sentrene mot incest og seksuelle overgrep i 2010. Menn rapporterer i større grad om en kvinnelig overgriper enn det kvinner gjør, og biologiske foreldre står oftest bak overgrepene. De fleste (41%) er i alderen mellom 24 og 39 år, mens nesten en tredel av brukerne av sentrene var under 24 år.

– Det har vært et uttalt mål de senere årene at sentrene skal tilrettelegges for brukere av begge kjønn. Vi ser at dette nå skjer og at nå er nesten 20 prosent av brukerne av sentrene er menn. Når flere menn nå oppsøkersentrene mot incest og seksuelle overgrep kommer det fram mange beretninger om kvinnelige overgripere, sier Mari Trommald direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

Biologisk forelder ble oppgitt som overgriper av hver tredje utsatt, og er den største enkeltstående gruppen av overgripere. Biologisk søsken ble oppgitt av 14 prosent, mens 17 prosent var utsatt for overgrep fra annen slektning/familie.

Seksuelt misbruk pågår ofte over flere år

Det er mange som bruker sentrene over lang tid – nesten halvparten hadde besøkt senteret en eller flere ganger før 2010. De fleste brukerne (66 prosent) fortalte om misbruk som har pågått over flere år, og kun 12 prosent var blitt utsatt for en engangshendelse.

Omtrent en av tre hadde anmeldt saken, omtrent tilsvarende andel som i 2009. Blant sakene som var anmeldt var 21 prosent fortsatt under etterforskning, mens 26 prosent hadde endt med dom. En relativt stor andel (44 prosent) var henlagt, mens fire prosent endte med ikke fellende dom.

Supplement til hjelpeapparatet

De 20 sentrene mot incest og seksuelle overgrep er offentlig finansierte med 80 prosent statstilskudd basert på 20 prosent kommunale tilskudd. Alle fylker har minst ett senter, med unntak av Sogn og Fjordane. Støttesentrene tilbyr enesamtaler, selvhjelpsgrupper og ulike faglige og sosiale aktiviteter på dag- og kveldstid, i tillegg til døgnåpen hjelpetelefon. Totalt ble det registrert 28 731 telefonsamtaler til sentrene.

Tre av fire brukere har vært i kontakt med andre instanser i hjelpeapparatet når de henvender seg til et senter, som oftest psykisk helsevern. Av de som ikke har vært i kontakt med det ordinære hjelpeapparatet, har 28 prosent bedt om hjelp uten å få det.

-Dette viser at mange bruker sentrene som et supplement til hjelpeapparatet. Vi hører om mange utsatte for seksuelle overgrep som setter stor pris på sentrene som et lavterskeltilbud, og et sted hvor man blir møtt med forståelse og respekt, avslutter direktør Mari Trommald.

Tabbel over antall henvendelser ved de 20 sentrene:

Følg Agder Press på Facebook