42 prosent av innvandrerbarna lever i vedvarende lavinntekt. Det samme gjelder 26 prosent av barn med innvandrerbakgrunn, som er født og oppvokst i Norge. Til sammenligning lever fem prosent av barna i den øvrige befolkningen i fattigdom.
Tallene er hentet fra den ferske rapporten «Hvordan går det med integreringen i Norge – Indikatorer, status og utviklingstrekk i 2025», som utgis årlig av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Libe Rieber-Mohn, direktør i IMDi, påpeker at fattigdommen kan få store konsekvenser for de unge:
– Vi vet at barn som lever i fattigdom har økt risiko for lavere karakterer, frafall i skolen og for å havne utenfor arbeidslivet som voksne. Foreldrene oppgir også at barna i mindre grad deltar på fritidsaktiviteter og har dårligere helse, sier Libe Rieber-Mohn.
Samtidig har forskjellene mellom andel innvandrerbarn og barn i befolkningen for øvrig som lever i vedvarende lavinntekt blitt mindre: mens det var 42 prosentpoeng forskjell i 2018 har dette sunket til 37 prosentpoeng i 2023.
IMDi-direktøren mener at det er viktig å redusere disse betydelige forskjellene, for å styrke integreringen. Deltakelse på fritidsaktiviteter og i utdanning er arenaer som øker norskkunnskapene, kjennskap til norsk kultur, og gir viktige sosiale nettverk.
Utenforskap bekymrer
At både far og mor deltar i arbeidslivet, kan sikre familien en trygg og god økonomi.
Derfor er det bekymringsfullt at arbeidsledigheten er fire ganger så høy blant innvandrerne, sammenlignet med den øvrige befolkningen.
Samtidig står over to av ti unge innvandrere helt utenfor arbeid og utdanning.
Føler seg integrert – men ikke fullt ut akseptert
9 av 10 norskfødte med innvandrerforeldre føler seg integrert i det norske samfunnet, men bare 7 av 10 føler seg akseptert som den de er.
– Barn av innvandrere født og oppvokst i Norge tar utdanning, deltar i arbeidslivet og føler seg norske. De gjør alt «riktig» – likevel oppgir de oftere enn andre at de har opplevd diskriminering, at de i mindre grad føler seg akseptert av samfunnet og de har lavere tillit til viktige samfunnsinstitusjoner, sier Rieber-Mohn.
Den lavere tilliten gjelder særlig til politi, Storting og det politiske systemet.
Norskfødte med innvandrerforeldre er også blant gruppene med lavest valgdeltakelse,. Hva dette skyldes og ikke minst konsekvenser av dette, trenger vi imidlertid mer kunnskap om.
Mange positive utviklingstrekk
Til tross for flere utfordringer, er det likevel ingen tvil om at mange piler peker i riktig retning. Over tid ser vi hovedsakelig positive utviklingstrekk for integreringen i Norge:
– Siden 2015 går stadig flere barn med innvandrerbakgrunn i barnehage, og flere ungdommer fullfører videregående skole. Vi ser at personer med innvandrerbakgrunn, som er født og oppvokst i Norge, tar høyere utdanning og får bedre økonomi enn sine foreldre. Det er også mer kontakt og sosial integrering mellom innvandrere og den øvrige befolkningen, sier Rieber-Mohn.
Fakta: Innvandrere i Norge
Innvandrere og deres norskfødte barn utgjør henholdsvis 17 og fire prosent av befolkningen i Norge (965 000 personer og 230 000 personer).
55 prosent av alle innvandrere kommer fra europeiske land.
29 prosent er fra land i Asia.
11 prosent kommer fra land i Afrika.
Fem prosent er fra Nord- og Sør-Amerika og Oseania.
26 prosent av innvandrerne har bodd i Norge under fem år. 21 prosent har bodd her mellom fem og ti år, mens drøyt halvparten har levd her i elleve år eller mer.
Fakta: Noen nøkkeltall fra rapporten
Siden 2015 har andelen minoritetsspråklige barn i barnehage økt fra 78 prosent til 90 prosent i 2024. Til sammenligning er tallet 96 prosent blant barn i den øvrige befolkningen.
Andelen som fullfører videregående utdanning:
- 89 prosent blant norskfødte jenter med innvandrerbakgrunn
- 88 prosent blant jenter i den øvrige befolkningen
- 83 prosent blant gutter i den øvrige befolkningen
- 78 prosent blant norskfødte gutter med innvandrerbakgrunn
- 75 prosent blant innvandrerjenter
- 58 prosent blant innvandrergutter.
Tross store forskjeller i tallene har andelen som fullfører videregående utdanning økt betydelig for alle grupper siden 2015.
48 prosent av innvandrernes norskfødte barn tar høyere utdanning, mot 39 prosent i den øvrige befolkningen.
Totalt sett lever 27 prosent av alle innvandrere i Norge i fattigdom, mot syv prosent i den øvrige befolkningen. Her har forskjellene blitt mindre siden 2016.
5,1 prosent av innvandrerne er arbeidsledige, sammenlignet med 1,2 prosent i den øvrige befolkningen. Her har det ikke vært store endringer i forskjellene siden 2022.
23 prosent av de unge innvandrerne er verken i jobb eller utdanning, mot syv prosent i den øvrige befolkningen i samme alder. Her har forskjellene blitt mindre siden 2015.
38 prosent av innvandrere er overkvalifiserte for den jobben de har. Det gjelder 14 prosent i den øvrige befolkningen. Her har det ikke vært noen endringer i forskjellene siden 2015.
Ni av ti norskfødte med innvandrerbakgrunn føler seg integrert i sitt eget hjemland, men kun syv av ti føler seg akseptert av samfunnet.
66 prosent av personer med innvandrerbakgrunn sier de har opplevd diskriminering i løpet av livet, mot 40 prosent i den øvrige befolkningen. Flest har opplevd diskriminering på arbeidsplassen eller ved jobbsøking.
Fakta: Indikatorrapporten for 2025
Tallene er hentet fra den ferske rapporten «Hvordan går det med integreringen i Norge – Indikatorer, status og utviklingstrekk i 2025», fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Dette er en sammenstilling av den nyeste statistikken og kunnskapen på integreringsfeltet, hvor viktigste kilde er Statistisk sentralbyrå.
Rapporten er en årlig utgivelse som forteller om innvandreres utdanning, arbeidsliv, økonomi, levekår, deltagelse i politikken og sosiale relasjoner. Dette er viktige indikatorer på hvordan det går med integreringen i samfunnet.
