– Hadde det ikke vært for organdonasjon, så hadde jeg ikke vært i live. Jeg opplevde multiorgansvikt og lå i kunstig koma i to uker. Leveren klarte seg ikke, sier Isabelle Osk Andreassen, som i dag er 19 år.
Hun ble satt på en såkalt «urgent call»-liste, og fikk den første tilgjengelige leveren som passet.
Før jul lanserte Posten nye frimerker med motiver som representerer organdonasjon og blodgiving. Som en del av utgivelsen har Posten i samarbeid med Stiftelsen Organdonasjon, invitert ni organmottagere til å sende personlige takkekort til familier og pårørende som har sagt ja til organdonasjon på vegne av sine kjære.
– Vi er utrolig stolte over å kunne lansere disse frimerkene som ikke bare feirer livet, men også minner oss på den uselviske handlingen det er å donere. Ved å dele disse personlige historiene håper vi å inspirere flere til å ta stilling til organdonasjon, sier frimerkedirektør Halvor Fasting i Posten.
Hver eneste dag gir donorer og deres familier uendelig håp til mennesker som venter på et nytt organ.
– Organdonasjon er livsviktig, og historiene vi nå forteller illustrerer på en gripende måte hvorfor det er så viktig å si ja til organdonasjon, sier Aleksander Sekowski, informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon.
Aleksander er glad for samarbeidet med Posten, noe som vil gi viktig oppmerksomhet til saken, og familiene som sa ja da det gjaldt.
– Organdonasjon er helt anonymt her i landet, og de pårørende vil aldri få møte dem som fikk deres kjæres organer. Vi ønsker å hedre alle disse familiene og donorene som reddet liv med sitt «ja», og gi dem anerkjennelse for det fantastiske valget de gjorde, sier han.
Reddet seks liv
Søstrene Marianne Svendsen og Bjørg-Irene Erlandsen fra Haugesund opplevde marerittet da faren brått og uventet døde av en hjerneblødning. Hans standpunkt var godt kjent for familien, som var enstemmig i beslutningen om å si ja til organdonasjon. Dette reddet seks menneskeliv. Søstrene som opprinnelig er fra Sveio, er i dag helt trygge på at dette var det rette.
– Selv om savnet etter pappa er like sterkt, føler vi en stor trøst i at det midt i tragedien også skjedde noe positivt. At seks familier fikk beholde sin kjære, sier Marianne.
Å motta postkort fra mennesker som lever takket være organdonasjon, har vært en sterk opplevelse for søstrene.
– Selv om det ikke er disse menneskene pappa reddet, så var det både vakkert og rørende å lese deres takk og hilsener. En bekreftelse på at det var riktig avgjørelse. Det føles som om pappa lever videre, sier Bjørg-Irene.
