Strategien skal gjelde for perioden 2025-2030, og trekker opp fem sentrale tiltaksområder for å møte de økende utfordringene knyttet til desinformasjon.
– Norge er godt rustet, med et mangfold av redaktørstyrte medier, høyt kunnskapsnivå i befolkningen og høy tillit både til myndigheter og hverandre. Men økt risiko gir behov for økt innsats og nye virkemidler. Derfor er det bra at det nå kommer en samlet strategi på dette viktige området, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Strategien fremhever blant annet at geopolitiske spenninger, økt polarisering og krig i Europa gir større interesse for spredning av feil- og desinformasjon. Videre gjør den teknologiske utviklingen det enklere å både produsere og spre desinformasjon raskt og rimelig.
– Vi må kjempe for et offentlig ordskifte som er fritt og åpent, uten villedende og skadelig påvirkning. Spredning av desinformasjon truer ikke bare samfunnsdebatten, men også tilliten vi har til hverandre og til demokratiet vårt, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i en pressemelding.
Å styrke kritisk medieforståelse, redaktørstyrte medier, kunnskap og forskning, å ansvarliggjøre sosiale medier og andre internettplattformer, og å styrke myndighetenes arbeid og samordning, er de prioriterte innsatsfaktorene i strategien.
– Det er positivt at disse viktige områdene har fått en tydelig plass i den nye strategien. Redaktørstyrte medier spiller en sentral rolle som pålitelige og troverdige nyhetskilder, kritisk medieforståelse er avgjørende for å kunne navigere aktivt og trygt i et stadig mer komplekst medielandskap, og for å ha motstandskraft mot desinformasjon. Og de globale aktørene må ta større ansvar for å bidra til en informert offentlig samtale, i tråd med nye europeiske regelverk, sier Velsand.
