– I prosjektet Dammer som kulturminner ønsker vi at det tradisjonelle perspektivet på dammer kan utvides. En dam er ofte selve forutsetningen for en virksomhet, i denne sammenheng et større kulturmiljø, men dammen er gjerne plassert i kulissene. Det er derfor viktig å fremheve dammens rolle og funksjon for ulike typer virksomheter, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud.
De 95 utvalgte dammer viser stort mangfold og stor bredde hva gjelder samfunnets inngrep i og langs norske vassdrag. Alle fylkene og Svalbard er representert i utvalget. Under er presentert et utvalg dammer som viser noe av variasjonen i alder, type og funksjon:
- Virdnejavri fra 1987 og Alta kraftverk er på grunn av de sterke interessemotsetningene i forbindelse med utbyggingen blitt et naturvern- og vannkraftpolitisk symbol i Norge. Alta kraftverk er etter utbyggingen i tillegg blitt en uoffisiell måleenhet i Norge. Kraftverket er et besøkskraftverk og en turistattraksjon i Finnmark.
- Frognerdammene bærer på en lang historie, fra møllebruk i middelalderen til dagens moderne parkliv blant skulpturer. Dagens damkonstruksjoner, som ligger under gangbroene, sto ferdige i 1949 og er viktige bestanddeler i det nasjonale monumentet som Frognerparken er.
- Nåvatn I og III i Vest-Agder fra 1932 er flerbuedammer og sjeldne i Norge. De var ansett å være innovative og dristige i sin tid, men er krevende betongkonstruksjoner. Flerbuedammer vil mest sannsynlig ikke bli bygd igjen, hvilket gjør disse to dammene spesielt bevaringsverdige. Dammene inngår i Skjerka kraftverk som har fått status nasjonalt bevaringsverdig kraftverk i NVEs temaplan Kulturminner i norsk kraftproduksjon i 2006.
- Ringedalsvatn i Hordaland fra 1918 er med sitt omfang og sin form en meget karakteristisk representant for de tidlige store utbyggingsprosjektene med, for sin tid, store dimensjoner. Dammen er fortsatt Norges største i kategorien gravitasjonsdam. Ringedalsvatn er en viktig del av det vannkrafthistoriske kulturmiljøet rundt det fredete kraftanlegget Tysso I.
- Åsteppingje i Oppland betegner en serie dammer med røtter tilbake til 1600-tallet. Den største dammen, Storteppingje erstattet i 1895 en eldre dam. Dammene forteller historien om vannets vitale betydning for selvberging i et nedbørfattig område – i seg selv en sjeldenhet i Norge. Dammene representerer livsnødvendig små-skala-vassdragsregulering i et lite bondesamfunn, en viktig og sjelden del av norsk vassdragshistorie.
”Dammer som kulturminner” er sluttrapporten på Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) arbeid med å kartlegge og vurdere dammer ut fra kulturhistoriske verdier, og er den siste av fire temaplaner som også inkluderer kraftverk, -ledninger og trafostasjoner. Temaplanene danner grunnlaget for det videre arbeidet med NVEs kulturminneplan.
Ta kontakt om dere ønsker flere bilder, eller hele boken.
Boka lanseres offisielt under en konferanse tirsdag 22. oktober på Frogner Hovedgård i Oslo. Presse er velkommen til å høre blant annet Olje- og energidepartementet, Vassdrags- og energidirektøren, Riksantikvaren, Norsk Kulturråd, Norges museumsforbund og Hordaland fylkeskommune holde innlegg.