– Jeg tror ikke de unge i dag har en like klar forestilling om de politiske blokkene rød og blå som min generasjon hadde. Det skyldes at de unge leser mindre aviser og bøker nå enn før, men også at det ikke nødvendigvis er så glassklart hvem som tilhører hvilken side i politikken, sier Knut Dørum, professor i historie ved Universitetet i Agder (UiA).ifølge UiAs egne nettsider.
Men ifølge Dørum har også velgerne endret seg.
– Tidligere var vi tro mot ett parti og stemte på det partiet ved hvert eneste valg. Men nå er det blitt så mange partier at vi ikke vet hvem vi skal stemme på, og vi er ikke tro mot noen. I dag stemmer vi på hvilket som helst parti, sier han.
Fra 1884 og fremover var det vanligere at man stemte på det samme partiet hele livet. Etter andre verdenskrig i 1945 ble det nærmest normen at man var trofast mot ett parti. Dørum skriver om dette i sin bok Demokrati og medborgerskap – fra 1814 til i dag.
Gjennom årene har stadig nye partiene fått fotfeste i politikken, og Dørum sier at dagens politikk har blitt så rotete som følge av at det er for mange partier å velge imellom.
I dag er det den siste muligheten for å forhåndsstemme.
