De siste ti årene har cyberangrep økt i både omfang og kompleksitet. Angrepene retter seg mot alt fra nasjonale strømnett og sykehus, til banker og valgprosesser. Cyberkrig defineres som statssponsede, digitale angrep rettet mot andre nasjoner, med mål om å lamme kritisk infrastruktur, spre desinformasjon eller stjele etterretning.
I følge Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har trusselbildet i Norge forverret seg betraktelig. NSM peker på at særlig Russland og Kina har vært aktive aktører i cyberspace, med mål om både sabotasje og etterretning.
Historiske eksempler på cyberkrig
Et av de mest kjente eksemplene er Stuxnet-viruset, som i 2010 angrep det iranske atomprogrammet. Det regnes som verdens første digitale våpen, og var sannsynligvis utviklet av USA og Israel.
I 2017 ble NotPetya-angrepet rettet mot Ukraina, men spredte seg raskt globalt og førte til økonomiske tap i milliardklassen. Ifølge BBC rammet det store selskaper som Maersk, Merck og FedEx.
Norge – et mål i cyberspace
Norge har også blitt rammet. I 2020 ble Stortinget utsatt for et alvorlig cyberangrep, der e-poster og data ble stjålet fra flere stortingsrepresentanter. Angrepet ble senere knyttet til russiske aktører, ifølge Stortinget.
Sårbarheten til norske systemer har ført til økt satsing på cybersikkerhet. Regjeringen lanserte i 2024 en ny nasjonal strategi for digital sikkerhet som skal styrke beredskapen i både offentlig og privat sektor.
Cyberforsvaret – vår digitale førstelinje
Cyberforsvaret, en del av Forsvaret, har som hovedoppgave å beskytte militære og nasjonale digitale systemer. I et intervju med NRK uttalte sjef for Cyberforsvaret at vi allerede befinner oss i «en kald krig på internett».
I tillegg har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og NSM fått økte ressurser til overvåking og respons, spesielt med tanke på mulige angrep i forkant av stortingsvalg og andre samfunnskritiske hendelser.
Hva kan gjøres?
For å møte den digitale trusselen, kreves det både teknologisk styrke og samarbeid. EU har etablert ENISA – Det europeiske cybersikkerhetsbyrået for å koordinere medlemslandenes forsvar. NATO har også forpliktet seg til å anse cyberangrep som en potensiell årsak til kollektivt forsvar i henhold til Artikkel 5.
Samtidig må enkeltpersoner og bedrifter være bevisste. Ifølge Kaspersky er opplæring i cybersikkerhet og bevisst bruk av teknologi avgjørende for å redusere risikoen.
Fremtiden for cyberkrig
Eksperter advarer om at kunstig intelligens og kvantedatamaskiner kan gi nye, farlige dimensjoner til cyberkrig. Dette gjør det enda viktigere med investering i forskning, samarbeid mellom allierte og internasjonale lover for krigføring i cyberspace.
Cyberkrig er usynlig for de fleste, men konsekvensene er høyst reelle. I en verden der alt er koblet til internett, blir beskyttelsen av våre digitale grenser like viktig som de fysiske.
