I en kontroll av omsetningskravene for biodrivstoff avdekket Miljødirektoratet en omfattende feilrapportering av biodrivstoff laget av avfall og rester av dyrefett. Bruk av dyrefett som ikke er avfall og rester kan gi økte globale utslipp og tap av natur, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
I 2024 avdekket Miljødirektoratet brudd på dokumentasjonskrav for ett parti biodrivstoff laget av dyrefett fra USA. Miljødirektoratet har derfor i etterkant kontrollert alle partier med denne typen biodrivstoff tilbake til 2017.
Resultatet viser at feilen omfatter rundt 1,3 milliarder liter biodrivstoff som er rapportert brukt i perioden 2017 til 2023. Dette betyr at en stor del av biodrivstoffet som har vært brukt i Norge ikke kan sies å være laget av avfall og rester, slik som tidligere rapportert.
Omsetningskravene pålegger drivstoffomsettere å selge en viss mengde flytende biodrivstoff per år. Kravene pålegger også bruk av biodrivstoff laget av råstoff som ikke konkurrerer med mat- og fôrproduksjon, for eksempel dyrefett som er avfall og rester. Dette er fordi biodrivstoff som konkurrerer med mat- og fôrproduksjon i verste fall kan føre til tap av natur og økte utslipp globalt.
Drivstoffomsettere som skal oppfylle omsetningskravene må rapportere hvilke typer biodrivstoff de selger årlig. Omsetterne må kunne dokumentere at biodrivstoffet er laget av avfall og rester.
Mangelfull dokumentasjon
Dokumentasjonen som selskapene har lagt fram for Miljødirektoratet har kommet fra to amerikanske drivstoffprodusenter. Selskapene har også lagt fram dokumentasjon på at PwC Norge har utført en kontroll hos biodrivstoffprodusentene.
Miljødirektoratets gjennomgang viser at det ikke finnes tilstrekkelig dokumentasjon på at biodrivstoffet er laget av dyrefett som er avfall og rester. Dokumentasjonen beskriver ikke hvordan produsentene og råstoffleverandørene deres skiller mellom ulike typer dyrefett, slik regelverket krever. Fordi det er uklart hvilken type dyrefett de aktuelle partiene biodrivstoff er laget av, må det regnes som konvensjonelt biodrivstoff og ikke biodrivstoff laget av avfall og rester.
Felles for de innrapporterte partiene er at det har blitt brukt egen dokumentasjon på oppfyllelse av bærekraftskriterier. Denne typen dokumentasjon krever betydelig mer kompetanse og arbeid av drivstoffomsetterne og revisorer enn ved bruk av en godkjent sertifiseringsordning.
