– Alle land har et felles ansvar for å bidra til en fredelig og rettferdig verden. Disse midlene skal brukes for å bedre livene til verdens aller fattigste. Pengene skal blant annet gå til å sikre folk mat, elektrisitet, vann og sanitær, helsetjenester og utdanning, og jobber, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Han annonserte det norske bidraget i Sør-Afrika i forkant av G20-toppmøtet i Johannesburg.
Ny bistandsvirkelighet
– Det gjøres for tiden store kutt i internasjonal bistand. Bistanden må brukes smartere. De tre milliardene vi legger på bordet skal være et viktig bidrag for å skape varig utvikling i Afrika. Med partnerskap og nye løsninger kan vi mobilisere mer privat kapital til investeringer i bærekraftig utvikling, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust.
Afrikabanken har god erfaring med å samarbeide med privat sektor. Spesielt viktig er bankens dialog med afrikanske myndigheter om nødvendige reformer for bedre rammebetingelser for næringslivet. Bankens innsats for å styrke nasjonale institusjoner for bedre økonomisk styresett er også helt sentral.
Verktøy mot fattigdom
– Afrikafondet er et kraftig verktøy i kampen mot fattigdom og for å følge opp bærekrafts- og klimamål i de fattigste afrikanske landene. Fondet gir langsiktige lån med lav rente eller null rente, og gavebistand til de mest gjeldsrammede landene, forklarer Aukrust.
Norges totale bidrag i denne runden er på 3,1 milliarder kroner, en økning fra 2,8 milliarder kroner i forrige runde. Dette inkluderer Norges bidrag til gjeldslette. Det inkluderer også Norges økte bidrag til klimatilpasning gjennom ADFs klimamekanisme, Climate Action Window.
Et 30-talls givere, både vestlige og ikke-vestlige, bidrar gjennom tre-årlige påfyllinger.
– Flere afrikanske land melder interesse for å bli nye afrikanske giverland. Dette er en veldig god utvikling, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust.
Fondet er sentralt i å nå målet om energitilgang for 300 millioner mennesker i Afrika innen 2030 (Mission 300). I tillegg vil blant annet kvinner og likestilling prioriteres høyt. Regjeringen presenterte i 2025 en strategi for afrikanske land. Bidraget til ADF er et ledd i oppfølgingen av denne strategien.
Norge prioriterer kjernestøtte til ADF fordi det gir forutsigbarhet og muliggjør rask tilpasning til endrede rammebetingelser, som under covid-19-pandemien, matkriser, sårbare landkontekster og politiske omveltninger.
ADF skårer høyt i internasjonale gjennomganger som vurderer om bistanden er effektiv og skaper resultater.
