Bevilger 170 millioner kroner til forskning på klimarisiko

Foto: Shutterstock
(AGDER PRESS): Ny kunnskap skal styrke samfunnets evne til å forstå og håndtere klimaendringer og naturfare. Forskningsrådet bevilger 170 millioner kroner på forskning på klima- og naturrisiko.
Publisert

10. oktober 2025

07:51

Artikkel av

Agder Press

Del innlegget
Foto: Shutterstock

Forskningsrådet har bevilget 170 millioner kroner til 12 prosjekter som skal gi ny innsikt i hvordan klimaendringer og naturpåvirkning utgjør risiko for samfunnet. Forskningen skal bidra til å redusere sårbarhet og styrke beredskapen.

– Vi ser stadig tydeligere hvordan klimaendringer og naturtap påvirker samfunnet. For å møte disse utfordringene trenger vi solid kunnskap. Denne forskningen vil gi oss bedre verktøy for å planlegge, tilpasse og beskytte både mennesker og natur, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Prosjektene dekker et bredt spekter av temaer – fra ekstremvær og flom til biologisk mangfold og karbonavtrykk fra vannkraft. De kombinerer natur- og samfunnsvitenskapelige perspektiver, og skal bidra til bedre beslutningsgrunnlag for myndigheter, næringsliv og lokalsamfunn.

– Klima- og naturrisiko er komplekse utfordringer som krever tverrfaglig innsats. Med denne tildelingen legger vi til rette for forskning som kobler naturvitenskap, samfunnsvitenskap og teknologi. Det er avgjørende for å utvikle helhetlige løsninger, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Endringer i klima og natur påvirker Norge og polarområdene betydelig, og risikoen for store samfunnsmessige konsekvenser øker. Dette gjelder både langsiktige prosesser som havnivåstigning og tap av biologisk mangfold, og mer lokale hendelser som ekstremvær, flom og skred. Slike hendelser kan ramme infrastruktur, næringsliv og lokalsamfunn hardt, og krever at vi forstår sammenhengene mellom natur, klima og samfunn bedre enn før.

Prosjektene som har fått støtte har stor tematisk bredde og ser på utfordringer knyttet til land, ferskvann, kyst og hav. Målet er å utvikle kunnskap som kan brukes til å styrke beredskap, planlegging og politikkutforming, slik at vi står bedre rustet til å møte fremtidige endringer. 

Prosjektet vil undersøke hva som gjør Bouvetøya og andre subantarktiske øyer til biologiske «hotspots» i Sørishavet. Ved å kombinere feltobservasjoner, avanserte modeller og tverrfaglig analyse skal prosjektet avdekke hvordan hav, is og hydrotermale prosesser driver økosystemene og påvirker karbonkretsløpet.

Resultatene vil gi ny kunnskap for forvaltning i møte med klimaendringer og fremtidige aktiviteter som fiske og mineralutvinning. 

Prosjektet vil undersøke miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser av vannkraftproduksjon for å sikre bærekraftig energiforvaltning. Gjennom analyser av arealbruk, klimagassutslipp og livsløpsvurderinger kombineres naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige perspektiver. Målet er å utvikle kunnskap og verktøy for bedre beslutningsgrunnlag og rapportering. 

Prosjektet skal utvikle et rammeverk for å forstå hvordan klima- og naturrisikoer henger sammen og påvirker samfunn og økosystemer. Gjennom analyser av drivere, scenariomodellering og case-studier i Innlandet og Bergen skal prosjektet gi innsikt i hvordan komplekse risikoer kan håndteres. Resultatene kan brukes til å støtte planlegging og klimatilpasning på ulike forvaltningsnivåer. 

Følg Agder Press på Facebook