– Vi ser at motorferdsel på barmark, altså mark uten snø, gir flere og mer alvorlige naturødeleggelser enn tidligere. Derfor tar vi nå i bruk kunstig intelligens for å kartlegge og overvåke kjøreskader over hele landet. Vi må handle raskt og målrettet før mer uerstattelig natur går tapt, sier avdelingsdirektør ved Land- og friluftsavdelingen i Miljødirektoratet, Ivar Myklebust.
Antallet registrerte ATV-er i Norge har mer enn doblet seg på ti år. I 2024 var det registrert 103 987 ATV-er, mot 44 774 i 2014.
Statens naturoppsyn (SNO) ser et økende antall ødeleggende spor etter ferdsel med ATV, motorsykler, bobiler og andre kjøretøy i utmark, altså områder utenfor dyrket mark, som skog, fjell og myr. Sporene er ofte knyttet til jakt, turisme og friluftsliv.
– Våre folk i felt melder om kjøreskader i stadig flere områder. Skadene oppstår både ved lovlig og ulovlig kjøring. Antall anmeldelser for ulovlig kjøring har økt markant de siste ti årene, og vi har blant annet registrert bobiler, biler og motorsykler som har kjørt inn i utmark for å slå leir, sier avdelingsdirektør i SNO, Morten Kjørstad.
Ny teknologi gir bedre oversikt
Miljødirektoratet har startet et prosjekt der kunstig intelligens brukes til å analysere kjørespor fra fly- og dronebilder. Teknologien skal bidra til å avdekke skader, følge utviklingen og sette inn tiltak.
– Utviklingen innen motorferdsel bidrar til at stadig flere naturområder blir tilgjengelige. Heldigvis har vi også teknologi som kan hjelpe oss til å sette inn tiltak for å begrense skadeomfanget. Vi vil derfor aktivt bruke kunstig intelligens til å avdekke kjøreskader, slik at Statens naturoppsyn raskt kan rykke ut, jobbe forebyggende og anmelde ulovlige forhold, sier Myklebust.
Resultatene skal også gi kommunene bedre verktøy for å vurdere søknader og følge opp tillatelser til barmarkskjøring.
Varige spor og endret natur
Motorferdsel på barmark kan skade vegetasjonen og terrenget og sette varige spor. I våte områder kan kjørespor utvikle seg til bekker som drenerer myr og endrer naturtypen. Røsslyng og andre arter sliter med å vokse tilbake, og tynne jordlag kan bli uopprettelig ødelagt.
– Når kjørespor blir til bekker og myrer dreneres, snakker vi ikke lenger om midlertidige inngrep, vi snakker om varige endringer i naturen. Vi må ta inn over oss at naturen har begrenset evne til å reparere seg selv, og handle deretter, sier Myklebust.
Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt. Kommunene kan gi tillatelser innenfor gitte rammer, men både naturmangfoldloven og motorferdselloven stiller strenge krav til aktsomhet. All kjøring skal skje på en måte som skader naturen minst mulig.
– Tillatelse fritar deg ikke for ansvar. Aktsomhetsplikten gjelder uansett, og du plikter å ta hensyn og velge løsninger som ikke skader naturen. Vi har sett flere tilfeller der det er gitt tillatelse med klare forbehold, men der hele områder likevel har blitt ødelagt, sier Myklebust.
Øker tilsynet
SNO har de siste årene registrert flere naturområder som er sterkt preget av motorferdsel, særlig i perioder med mye turisme og jakt.
– SNO har fått i oppdrag å øke tilsynet under storviltjakta. Vi ser at mange benytter ATV til og fra jakthytter, og at dette også øker blant småviltjegere, sier Kjørstad.
Kjørstad oppfordrer også publikum til å melde fra om mistenkelige spor via Miljødirektoratets tipstjeneste.
– Ser du kjørespor ute i marka, må du gjerne tipse oss. Da vil våre ansatte i SNO undersøke og følge opp saken nærmere. Publikum kan være avgjørende for at vi raskt kommer til stedet og får dokumentert skadene, sier han.
Miljødirektoratet ber også alle om å ta sitt ansvar.
– Vi må skjerpe oss. Sporene vi setter i dag, blir arven vi gir videre. Vi må sørge for at den arven ikke ødelegges, avslutter Myklebust.
