– 2024 var det varmeste året noensinne, og vi trenger å øke tempoet på omstillingen til lavutslippssamfunnet. Det er urolige tider i verden og mange utfordringer å ta fatt i, men viktigere enn noen gang at ikke klimaomstillingen havner i bakleksa, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet har oppdatert kunnskapsgrunnlaget om hvordan vi i Norge kan redusere våre nasjonale utslipp. Analysen er gjennomført med innspill fra andre fagetater. Tiltaksanalysen er en gjennomgang av hvordan utslipp kan kuttes i alle sektorer i hele samfunnet.
Miljødirektoratet har utredet et svært bredt spekter av ulike tiltak – alt fra karbonfangst og -lagring til redusert matsvinn. For hvert tiltak har Miljødirektoratet tallfestet potensialet for utslippskutt og vurdert samfunnsøkonomiske kostnader.
Miljødirektoratet har belyst hva som er barrierer som må overkommes og vurdert aktuelle virkemidler for å utløse tiltak. Eksempler på virkemidler er avgifter, krav og subsidier eller EU-reguleringer.
Miljødirektoratet framhever at farten på klimaomstillingen må akselereres. Dette er viktig for klimaforpliktelsene vi har gjennom samarbeidet med EU, og for at Norge skal være i rute med den langsiktige omstillingen til et lavutslippssamfunn.
Klimasamarbeidet med EU mot 2030 er bygd opp rundt tre pilarer; innsatsfordelingen, EUs klimakvotesystem (ETS) og skog- og arealbrukspilaren.
For innsatsfordelingen (transport, jordbruk og litt til) innebærer samarbeidet med EU at Norge har nasjonale forpliktelser i form av et utslippsbudsjett i tråd med et mål for Norge om 50 prosent reduksjon av utslippene i 2030 sammenlignet med 2005.
Mange ulike klimatiltak kan til sammen gi betydelige utslippsreduksjoner, blant annet å redusere transportmengden, å elektrifisere kjøretøyparken, å omstille skipsfarten til lav- og nullutslippsløsninger, og at nordmenn spiser noe mindre kjøtt og kaster mindre mat.
Dersom alle tiltakene Miljødirektoratet har utredet blir gjennomført, vil samlede utslipp for perioden 2021-2030 være om lag 212 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Da er Norge fortsatt ikke helt innenfor utslippsbudsjettet, som er på rundt 204 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det mangler nær 8 millioner tonn over perioden.
– Vi har gått svært grundig til verks og utredet et bredt spekter av tiltak. Likevel kommer vi ikke mål til at Norge kan holde seg innenfor utslippsbudsjettet fra EU. Det viser at Norge har en stor jobb foran seg. Mye må gjøres parallelt, og mange virkemidler må på plass. Stat, kommune og private aktører må samarbeide, sier miljødirektør Ellen Hambro.
