– Frisører trives ofte godt i jobben, men altfor mange må gi seg på grunn av helseplager knyttet til arbeidet. Gjennom tilsyn ønsker vi å bidra til et bedre arbeidsmiljø som gjør det mulig å stå i yrket lenge, sier direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet, i en pressemelding.
Frisører er blant de mest motiverte arbeidstakerne i norsk arbeidsliv. Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) oppgir hele 91 prosent av frisører og kosmetologer at de har høy jobbmotivasjon, noe som er langt flere enn i arbeidslivet generelt.
Samtidig vet vi at frisørbransjen har et av de høyeste frafallene etter langtidssykefravær, og noen av frisørene vender aldri tilbake til yrket.
– Det er bekymringsfullt at en yrkesgruppe som opplever så stor arbeidsglede, samtidig har høy risiko for å falle ut av arbeidslivet på grunn av helseplager. Derfor er det viktig at bransjen jobber systematisk og forebyggende med arbeidsmiljøet, slik at flere kan bli værende i et yrke de trives i, sier direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet.
Belastende arbeidsstillinger og lite variasjon
Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken til sykefravær i Norge, og frisører er blant yrkesgruppene som er mest utsatt.
Frisørarbeidet preges ofte av lite variasjon og fysisk belastende arbeidsstillinger. Mange jobber mye stående, med bøyd nakke, armene over skulderhøyde og gjentakende bevegelser.
– Slike belastninger kan øke risikoen for muskel- og skjelettplager, og skal derfor kartlegges, risikovurderes og følges opp med tiltak, sier Kvernmo.
Et ergonomisk tiltak kan være å bruke stoler og vasker som kan heves og senkes, slik at arbeidsstillingen kan tilpasses og varieres gjennom dagen. Et organisatorisk tiltak kan være å rullere på arbeidsoppgaver for å unngå ensformighet og gi rom for avlastning.
Emosjonelle krav i kundemøter
Frisøryrket kan også være emosjonelt krevende. Ifølge STAMI oppgir 33 prosent av frisører og kosmetologer at de møter høye emosjonelle krav i jobben, mot 20 prosent i arbeidslivet generelt.
Kundekontakt krever oppmerksomhet, fleksibilitet og evne til å håndtere andres reaksjoner.
– Frisører møter mange ulike mennesker i løpet av arbeidsdagen, og må være imøtekommende og yte god service, uavhengig av egen dagsform. Slike emosjonelle krav kan være belastende over tid og bidra til både psykiske plager og muskel- og skjelettplager, sier Ingvill Kvernmo.
– Derfor er det viktig med støtte fra ledelse og kolleger, og at arbeidsgiver legger til rette for åpenhet og refleksjon rundt utfordrende situasjoner.
Komplekst risikobilde krever systematisk arbeid
Det er summen av fysiske belastninger, ensformig arbeid, høye emosjonelle krav og andre forhold i arbeidshverdagen som kan gjøre frisøryrket krevende over tid.
Mange virksomheter ønsker å ivareta arbeidsmiljøet på en god måte, men Arbeidstilsynet ser at det ofte er behov for å styrke det systematiske og forebyggende arbeidet.
– Erfaringer fra tilsyn og veiledning i bransjen viser at mange har HMS-rutiner på plass, men at bruken og kjennskapen til regelverket varierer. Noen virksomheter mangler verneombud, og selv om frisørvirksomheter har plikt til å være tilknyttet en godkjent bedriftshelsetjeneste, viser tidligere tilsyn at mange ikke oppfyller dette kravet, sier Ingvill Kvernmo.
