Besøket finner sted på et kritisk tidspunkt for Bosnia-Hercegovinas framtid.
Det skjer i forbindelse med at i år er det akkurat 30 år siden det ble fred mellom landene. Besøket i Sarajevo er en markering midt i en kritisk tid, hvor det er krig i Europa.
– I 2025 er det 30 år siden den grufulle Bosnia-krigen og Dayton-avtalen ble underskrevet. Avtalen har sikret fred, men landet preges fremdeles av dype splittelser, sier første visepresident Svein Harberg.
Harberg er sammen med andre nordiske og baltiske politikere som deltar i diplomatiske samtaler om demokrati med landets ledere.
Besøket finner sted i en kritisk tid for Bonsia-Hercegovina, hvor konfliktlinjene mellom folkegruppene og de to entitetene Republika Srpska og Føderasjonen har blitt ytterligere skjerpet den senere tiden.
– Vi står ved Bosnia-Hercegovinas side i arbeidet for å sikre en demokratisk, stabil og europeisk fremtid. Sterke parlamenter og fungerende rettsstat er grunnpilarer i et stabilt samfunn. Vi oppfordrer til dialog, ansvarlighet og fremdrift i de nødvendige reformene.
De nordiske og baltiske parlamentspresidentene har i en årrekke arrangert felles reiser til ulike land med formål om å støtte opp under demokratisk utvikling og euro-atlantisk integrasjon. Senest i januar 2025 besøkte NB8-parlamentspresidentene Armenia.
I oktober 1991 erklærte Bosnia seg selvstendig, etter en demokratisk valgstemning, men dette ville ikke de omtrent 32 prosent av serberne i landet gå med på. Derfor oppstod det harde kamper mellom den bosnisk bosnjak-dominerte regjeringen og serbiske separatister som ble støttet av Jugoslavia.
Slobodan Milošević som var politiker og statsjef i landet støttet serbiske seperatister, som senere støttet en etnisk rensing. Krigen, som etter hvert involverte både bosniske bosnjaker, serbere og kroater, ble ført med stor grusomhet fra serbisk side. Nesten 97.000 mennesker ble drept under hans styre.
