Sykdommen blåtunge har rammet en rekke saue- og storfebesetninger sør i Norge denne høsten. Et ledd i arbeidet med å overvåke utbredelsen av viruset, er det satt ut sviknottfeller, opplyser Veterinærinstituttet i en pressemelding.
I Lindesnes er det ikke meldt om noen nye smittetilfeller av virussykdommen blåtunge på to uker.
Fangsten samles inn og sendes til Veterinærinstituttet der sviknotten analyseres. Dette er viktig for å avgjøre når sviknotten slutter å være aktiv, og dermed ikke lenger vil spre smitte.
Sviknotten overfører bare smitte når den biter nye dyr for å få blodmåltidet den trenger for å legge en ny omgang med egg. Man avgjør om sviknotten har vært aktiv ved å se om sviknotten har sugd blod eller ikke.
Veterinærinstituttet opplyser at når sviknotten ikke lenger er aktiv er det såkalt «vektorfri periode».Informasjon om vektorfri periode, sammen med annen informasjon om utbredelse av viruset i dyrepopulasjonen, kan blant annet brukes til å se hvilke tidsrom og områder der det vil være mindre risiko for smittespredning forbundet med forflytning av dyr.
– I Norge tror vi at vi har en så lang vektorfri periode at viruset ikke kan overleve i sviknott fra en sesong til en annen, i alle fall ikke utendørs, men innsamling av sviknott både ute og i fjøs kan gi oss verdifull informasjon om dette, sier Kyrre Kausrud som er forsker og epidemiolog ved Veterinærinstituttet.
I slutten av september ble det besluttet å innføre tiltak for å begrense spredning av blåtunge.
Sykdommen smitter ikke direkte mellom dyr, men blir overført fra drøvtygger til drøvtygger med blodsugende sviknott.
