Norge står for 17 prosent av det totale forbruket av forsøksdyr i EU, eller 2,3 millioner individer. Med et 3R-senter erstattes dyreforsøk av alternative metoder, antall dyr i et forsøk reduseres og dyrene utsettes for minimalt med ubehag og smerte. I Europa finnes 30 3R-sentre, men ingen i Norge.
– Et norsk 3R-senter vil ha en samfunnsøkonomisk gevinst fordi forskningen har større grad av validitet, er mer kostnadseffektiv og reduserer det uakseptable høye antallet forsøksdyr Norge forbruker, sier Åshild Roaldset, daglig leder og veterinær i Dyrebeskyttelsen Norge.
Etablering av et norsk 3R-senter er ett av fem forslag til statsbudsjettkutt som Dyrebeskyttelsen Norge foreslår i sitt høringsinnspill, i tillegg til stans av hvalfangst, obligatorisk ID-merking av familiedyr, etisk hundeavl og reduksjon av dyrepåkjørsler.
Reduser dyrepåkjørsler
– En liten prosentvis reduksjon i dyrepåkjørsler vil ha stor økonomisk gevinst. Fullt gjennomførbare tiltak kan spare samfunnet for milliardbeløp, sier Roaldset.
I Sverige anslås kostnadene til 10 milliarder kroner for påkjørsler med elg, hjort, rådyr og villsvin på vei, og 1,5 milliarder langs jernbanen. Tilsvarende norske tall finnes ikke. Et standardisert system for varsling og håndtering av dyrepåkjørsler som i Sverige vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt og forkorte dyrelidelser.
ID-merking og hundeavl
I motsetning til flere andre europeiske land, er det ikke obligatorisk med ID-merking av familiedyr i Norge. Det ville ha spart Mattilsynet for millioner av kroner hvert år, og legger også til rette for økt bruk av automatisering i tilsynets tilsyn og beredskapsarbeid.
– Kostnaden med ID-merking bæres av dyreeier og belaster ikke statsbudsjettet, understreker Roaldset.
En sunn og etisk hundeavl er helt avgjørende for å sikre hundenes helse og velferd. Hundenes helse påvirker også menneskenes helse. Mattilsynet er pliktig til å forvalte hundeavlen gjennom håndheving av lovverket og utføring av tilsyn.
Tilstrekkelig datagrunnlag og automatiserte uttrekk av data gjennom tilgang til veterinærenes diagnoseregister er den eneste måten Mattilsynet kan forvalte avlsparagrafen i dyrevelferdsloven med sine begrensede ressurser.
– Vi forventer at den kommende hundeavlsforskriften utformes slik at Mattilsynet får de verktøyene og tilgangene som tilsynet trenger, sier Roaldset.
