Det viser resultatene fra den siste PISA-undersøkelsen, der norske elever for første gang har svart på spørsmål om økonomiforståelse.
Norske 15-åringer svarte i PISA-undersøkelsen i 2022 for første gang på oppgaver i økonomiforståelse og spørsmål om holdninger til økonomi . Resultatene viser at det er stor variasjon i hva elevene kan om personlig økonomi og økonomiske begreper.
– Disse resultatene er ikke så gode som vi kunne ønske at de var. Det er viktig at alle elever har en grunnleggende økonomiforståelse og kan ta fornuftige økonomiske avgjørelser når de går ut av ungdomsskolen, sier direktør i Utdanningsdirektoratet Morten Rosenkvist.
Resultatene fra PISA-undersøkelsen om økonomiforståelse viser at de norske elevene presterer lavere enn gjennomsnittet for de deltakende OECD-landene. Blant annet er det danske gjennomsnittsresultatet betydelig bedre enn for de norske elevene. Samtidig er det bare 20 land som deltar i undersøkelsen, og kun Danmark og Norge, av de nordiske landene. I Danmark var det også mange elever som hadde unntak fra å delta i undersøkelsen.
I hovedtrekk viser undersøkelsen at:
- Norske elever har middels økonomisk kompetanse og Norge er blant landene som har størst avstand mellom lavt presterende og høyt presterende elever. 22,8 prosent av elevene presterer på lavt nivå, og 10,5 prosent på høyt nivå.
- Flertallet av elevene rapporterer at de har lært om å håndtere egne penger på skolen. Og de fleste kjenner godt til hva lønn, budsjett, banklån, og bankkort er.
- Majoriteten av elevene sier at de selv kan bestemme hva de skal bruke pengene sine på. De fleste forteller også at de snakker med foreldrene sine om penger.
- De fleste elevene føler seg sikre i økonomiske transaksjoner på digitale plattformer, som å overføre penger, holde oversikt over saldo på konto, og betale med bankkort eller mobiltelefon.
- Norske elever prøver i liten grad å finne produkter billigst mulig gjennom å sammenlikne priser.
– Det bekymrer meg at det er en stor del av ungdommene våre som presterer på de laveste nivåene. Det er stort strekk i laget. Her har skolen en viktig rolle for å ruste de barna som ikke får med seg denne kunnskapen hjemmefra, sier Morten Rosenkvist.
Han trekker samtidig frem at det er positivt at mange elever rapporterer om å ha lært å håndtere egne penger på skolen.
– Ikke overraskende
Fredrik Jensen er en av forskerne ved Institutt for lærerutdanning ved Universitet i Oslo, som har skrevet rapporten. Han er ikke overrasket over resultatene.
– I lys av PISA-resultatene i matematikk, som ble publisert tidligere i år, er ikke dette overraskende funn. For å mestre oppgavene i økonomiforståelse er det viktig at elevene har grunnleggende matematikk- og leseferdigheter. I tillegg må de tenke logisk og kritisk og mestre praktisk problemløsning, sier Jensen.
Personlig økonomi på timeplanen
Personlig økonomi er del av læreplanene på både 4., 5., 7. og 10. trinn. Elevene skal lære om økonomi både i matematikkfaget og i samfunnsfag og overordnet del.
Men Morten Rosenkvist understreker at selv om personlig økonomi er pensum, så er det også viktig å snakke om penger hjemme.
– Vi ser at stadig flere unge kjøper varer og tjenester på kreditt og får forbruksgjeld. Det kan være et minus å ta med seg, inn i voksenlivet. Det er viktig å kunne noe om renter og hvor mye et lån egentlig koster, og her må skolen, finansinstitusjonene og foreldre jobbe godt sammen for å ruste barna våre til å kunne ta gode økonomiske beslutninger.
