NVEs analyserer av hvordan kraftsystemet i Europa og Norden kommer til å utvikle seg fremover, tar utgangspunkt i vedtatte virkemidler og fundamentale drivere på lang sikt.
– Verden er i sterk endring, og det er mange år til 2050. Mye kan endre seg fram til da. En analyse av utviklingen så langt fram i tid må nødvendigvis baseres på en rekke usikre forutsetninger, både om forbruk, produksjon, teknologiutvikling og politikk. Vi tror likevel analysen vår gir en pekepinn på hvordan utviklingen kan bli på sikt, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.
– Vi forventer at den gjennomsnittlige kraftprisen vil øke noe fram mot 2030, for deretter å falle gradvis i årene fram mot 2050. Det er planer om å bygge svært mye fornybar kraft både i Norge og ikke minst i landene rundt oss i årene framover. Samtidig vil prisen på gass, kull og utslippskvoter bety mindre når fossil kraftproduksjon fases ut hos våre handelspartnere. Denne utviklingen vil presse ned kraftprisene, sier Lund.
I årene som kommer skal det tas mange politiske valg som vil ha påvirkning på utviklingen av kraftsystemet mot 2050. Målrettede virkemidler for utslippsreduksjoner og politiske initiativ på forbrukssiden kan resultere i større forbruksvekst i Norge og Norden. Dersom forbruket vokser raskere enn produksjonen over tid, vil Norge bli avhengig av import også i timer hvor kraften er et knapphetsgode i landene rundt oss. Det vil trekke norske kraftpriser opp.
De siste årene har NVE analysert utviklingen frem mot 2040 i sine langsiktige kraftmarkedsanalyser. I årets analyse har NVE utvidet tidshorisonten med 10 år, til 2050. Perioden fra i dag frem til 2040 er ikke endret i analysen. NVE vil gjennomføre regelmessige scenarioanalyser fremover, der de vil analysere alternativ utvikling i kraftsystemet. I første runde har de analysert ulike forbruksbaner mot 2035 i Scenarioer for kraftmarkedet 2024. Videre vil NVE også utarbeide scenarioer som strekker seg lengre frem i tid, og da er det fordelaktig å ha en lenger referansebane for utviklingen.
